24.mars
– Avreise fra Torres del Paine
Vi våkner på gulvet foran peisen, og alt lukter bål og røyk.  Mari lager siste frokost før vi pakker sammen og drar med bil til  Puerto Natales hvor vi plukker opp Sharon. Kelly hadde allerede kjøpt seg nye flybilletter kvelden før og reist avgårde. Kjapp shopping av suvenirer og magickrem, før vi spiser en heller nitrist lunsj på en vegetarrestaurant – vegetarburger med ”soyakjøtt” er en tåpelig ide. Vi sier farvell til guiden vår Bea og leverer evalueringsskjemaene Hun fikk ikke noen god score så det var nok ikke hyggelig lesning. Freddy, Mari og datteren kjører oss til flyplassen i Punta Arenas hvor vi tar farvell med gjengen. Supre folk som det var morsomt å møte! Ved innsjekkingen får vi beskjed om at vi har for mye bagasje og at vi må betale ekstra. Vi gjør et tappert forsøk på å slippe unna, men det er nyttesløst. Vi ber om å få tilbake bagasjen og gjør en kjapp sortering og vi ifører oss de tyngste klærne vi har. Det vil si chaps, cownboyhatt, cowboyfrakk og stapper lommene fulle av tunge ting. Nå går alt så mye bedre, men vi føler det som tåpelig og unødvendig å måtte reise i fullt bålluktende cowboyutstyr når totalvekten i flyet blir den samme. Men vi kom oss greit igjennom det – ingen gebyrer for overlast betalt og turen til Puerto Montt går fint. Vi er litt spente på hva som skjer og hvor ferden gå videre de kommende ukene. Vi lander og bestemmer oss for å leie leiebil noen dager og bruke den til å se oss om. Valget mellom Yaris og Toyota HiLux er et enkelt valg for Steve. Vi kjører inn til sentrum, og blir litt satt ut av størrelsen på byen, all trafikken og enveiskjørte gater. Langs veiene er der minnesmerker for trafikkoffer. I en av svingene er det overfyllt av slike og det er tydeligvis på tide å gjøre noe med trafikkløsningen her...
Vel framme i sentrum av Puerto Montt starter vi søken etter overnatting. Vi fyker rundt i byen noen runder for å finne overnatting og bruker litt tid på dette siden vi ikke gidder å bo på noe overpriset 1500 kroners hotell. Fremmede skilt og uendelig med en-veiskjørte gater gjør det litt vanskelig. Spesiellt med en kartleser som mener at kartene må være feil. Steve måtte nok telle til ti noen ganger. Endelig finner vi et hotell med parkering. Elendig standard ( pris ca 200 NOK), men akseptabelt.
Etter å ha lest Gillians Rough Guide til Chile begynner Steve å drømme om å dra innom påskeøyene – noe som ser meget spennende ut. Må sjekkes ut nærmere i morgen.

  [ Oversikt ]  [ Neste ]

No pictures this day


[ Neste ]