Chile Tour 2007

26.mars
– Castro til Puerta Varas
Vi våkner tidlig og etter nok en typisk chilensk frokost, og en kjapp dusj, kjører vi avgårde. Vi er nå tom for rene klær, og det meste går på gjenbruk av det minst skitne. Vi kjører til Cucao og nasjonalparken Parque Nacional Chiloe. En ikke navngitt kartleser bommer, og vi kjører 3 mil feil og må snu. Etter det blir det å ane en viss høyere konsentrasjon fra passasjersetet. Når vi endelig finner riktig avkjørsel ender vi opp på en halvskral grusvei med mye veiarbeid. Det blir noen mil på dårlig grusvei, men vi kommertil slutt frem. Sultne ser vi etter en OK plass å spise, men det er lite slike fristende spisesteder å finne i disse småbyene. Istedenfor å gå på en ruskerestaurant og risikere en dag på skåla så stopper vi ved et lokalt supermarked for kjøp av litt krisemat. Det ser ut som en liten landhandel fra den norske bygda på 50 tallet, med gassflasker stående utenfor døra og litt varer i hyllene. Nasjonalparken er like i nærheten og det er bare et kort stykke og vi ser at veien blir smalere og smalere. Til slutt følger vi kun noen få bilspor og befinner oss midt på stranden. Bilsporene snur riktig nok, men vi fortsetter bortover stranden noen kilometer. Når vi så ser litt nærmere på kartet, ser vi at vi er midt inne i nasjonalparken. Vi er kjappe med å snu før vi får en sint ranger på nakken og en klekkelig bot. Vi kjører tilbake mot grusveien og passerer store rabarbra-åkrer. Steve hører en lyd han ikke likte, og drar ut å titter på bilen. Ooooops, vi har punktert.... men det fikser han greit uten nevneverdig hjelp fra kartleser, og snart er vi tilbake på grusveien. Vi drar tilbake samme vei til Castro for å lappe dekket og spise en lenge etterlengtet lunsj. Etter mye frem og tilbake mellom dekkbutikker og bilverksteder finner vi et vulkaniseringsverksted som har spesialisert seg på å lappe dekk. Dette gjøres på gamlemåten med ens skikkelig stor sykkelslangelapp på innsiden. Det hele tar en halvitmes tid og til den nette sum av ca norske kroner 16. Nå som vi er i en by tar vi en kjapp nødshopping for å kjøpe litt rent undertøy etc, men Elisabeth finner ikke noe som er bra nok – så det er bare Steve som kommer greit ut av handlingen. Fascinerende nok må man innom 3 ekspeditører i butikken før alt er ordnet, betalt og lagt i en pose. Chile er landet hvor alle bare kan gjøre én ting om gangen, og effektivitet er et fremmedord. Fra Castro går veien videre til Delahue der fergen går over til en mindre øy.Fergene er en opplevelse i seg selv. Vel fremme på kaien er der to ferger som forsøker å praie oss. Vi ble praiet ombord til den ene, som smekker igjen lemmen og tar oss den korte turen over fjorden alene. Fergene kjørte rett opp i fjøresteinene og slo ned lemmen slik at vi kunne kjøre av på stranden. Vi kjørte direkte til Achao som er en koslig liten småby med en spesiell byggestil og flott beliggenhet. Derfra dro vi videre til sør-spissen av øya. Lite å se bortsett fra fine fjell i det fjerne. Det begynner å bli mørkt, og vi setter full gass mot fastlandet. Vi kommer oss tilbake til Chiloe og raser videre mot siste fergetur der vi forlater Chiloe og er igjen på fastlandet. På veien passerer vi Puerto Montt og drar direkte til Puerto Varas hvor vi er fremme først kl 23 om kvelden. Vi booker inn på første og beste hotell som ligger rett ved innsjøen. Privat parkering i bakgården er kjekt og vi tar kun med det nødvendigste av bagasjen. Elisabeth har fått feber og kryper godt ned i dyna, mens Steve leser litt på senga før han slokner.

[ Oversikt ] [ Neste ]

More polehouses in Castro