3. april
La Serenas, Vicuna og Elqui valley
Vi spiser nok en tradisjonsrik Chilensk frokost i bakgården til hotellet. Det er litt småkald og fryser littt, men det er vel mer et spørsmål om feil klær. Vi gleder oss til god norsk frokost nå. På veien ut av byen tar vi veien om stranden. Her åpner det seg opp med laaaange åpne strender, restauranter, hoteller og noe helt annet enn den delen av byen vi kom fra. Plutselig er det ikke lengre en møkka by, men en flott strandby med mer å by på enn vi hadde trodd. Elisabeth har plutselig vikelig lyst å komme tilbake til byen for å sjekke ut denne bydelen. Vi forlater kysten og kjører innover i landet til byen Vacuna. På veien til Vicuna ser vi en rekke vingårder og landskapet er nå virkelig ørknepreget med tørt jordsmonn og kaktuser. I Vicuna  finner vi turistinfoen og kontoret til stjerneobservatoriet Mama Luca som vi skal besøke senere ikveld. For å spare tid kjøper vi med oss lunch fra en lokal baker og spiser bananburger på veien til Pisco fabrikken. Her møter vi en solbrun svenske som har trolig bor her i Sør-Amerika deler av året. Nå har han besøk av og guider rundt noen gamle svenske kolleger. En morsom mann å snakke med som har reist i store deler av Sør-Amerika. Han snakker varmt om Ecuador. Etter besøket kjører vi inn i Elqui Valley hvor de dyrker druer til Piscoen. Idyllisk ørkendal med grønne flekker av dyrket mark. Himmelen er utrolig klar og er bare helt bemerkelsesverdig blå. Det er nok denne klarheten og at der er 300 klare dager i året som gjør at dette er et av verdens beste områder for obeservatorier. Antar at vi får vite mer om dette senere ikveld.
I landsbyen Pisco Elqui ønsker Steve å følge anbefalingen fra Rough Guide om å få galoppere gjennom dalen. Uheldigvis ser det ut for å være stengt til klokken 15 og vi kjører en tur opp gjennom dalen. Vi ender opp på en smal kjerrevei som er så skral og bratt at det ikke er bare Elisabeth som lurer på hvor vi skal få snudd for å returnere. Vel nede igjen i landsbyen igjen er klokken blitt 15 og vi får kontakt med hestefolket. Elisabeth som fremdeles er mørbanket velger å holde seg i ro i landsbyen. 
På spørsmål om rideerfaring sier Steve at han kommer fra et to ukers opphold på hesteryggen Torres del Paine. Guiden nikker annerkjennende og Steve får 10 minutter på seg til å få på chapsen, cowboyhatten og klargjøre seg og bli med på en totimers tur. Steve får den raskeste hesten og et sett med sporer – det er skikkelige store runde sporer av typen som virkelig klinger når du går. Man føler seg straks som i en gammel westernfilm.
Guiden viser seg å være en skikkelig cowboy og bajass og Steve er særdeles godt fornøyd. Det blir selvsagt full klaff!! Endelig får Steve anerkjennelse for all ridetreningen, får den raskeste hesten, det beste utstyret og blir omtalt som den erfarne. Han er selvsagt kjempe fornøyd og klarer ikke helt å la være å glise.”Mannen er  jo gal” sier Steve. Imponerende ridetur og et ridekurs for de to nybegynnerene fra Sveits som hadde vart til de var kommet ca 100 meter opp i veien før de var overlatt mer eller mindre til seg selv. Etter 15 minutters gange var vi allerede i full galopp og Steve kunne konstatere at sporene fungerer bra. Vel fremme på toppen av fjellet fikk vi en strålende utsikt før vi satte kursen nedover mot dalen. På vei ned fant guiden plutselig ut at vi skulle ned en virkelig bratt sandkledd fjellside – også nybegynnerne fikk være med. Det var stupbratt ned og hestene skled mer enn de gikk. Meget imponerende fjellegenskaper. Nede der fikk Steve gallopere av gårde alene mens resten av gruppen tok det litt roligere. Guiden viste oss noen villdruer og vi fikk smaksprøver av naturlige druer. Bra tur og moro opplegg, i hvert fall for oss ”erfarne” J 
 Elisabeth har sløvet foran et basseng med boka si, litt bekymret for ryggen som ikke er helt i orden etter rideturen i Patagonia enda. Litt sent ute raser vi mot observatoriet, og den felles kjøringen opp til toppen av fjellet hvor observatoriet ligger. Litt undervisning av en guide som snakket omtrent som Inspector Cluseau påfulgt av stjernetitting til kl 23. Fascinerende å se saturn og månen så nært og så klart. Etter hvert kjører vi ned igjen til Vicuna hvor vi finner et ok hotell for natten. En ny bra dag, og vi sovner godt fornøyde.

  [ Oversikt ]  [ Neste ]