IRAN

5.Juni 2012

Etter en ganske enkel frokost på hotellet ble det pakking av stash og få sykkelen turklar for dagen. Først ble det en liten fotoseanse med hotellets karer som var veldig opptatt av motorsykkelen. Det meste gikk i tegnspråk. Regner med det blir mange slike fremover.

Kom meg kjapt ut av byen og spurte om jeg var på rett vei et par ganger underveis for å slippe å kjøre veldig mye feil. Med enstavelser og peking så gikk disse stoppene ganske kjapt. På vei ut av byen tenkte jeg å få smurt kjedet uten å måtte lete frem sprayen jeg hadde i bunnen av kofferten. Men i Iran har de tdeligvis ikke kjedespray som vi er vant med hjemme, for etter mange forsøk på flere steder så endte det opp med å bruke ei vanlig oljekanne med pumpe på. La gå for denne gang så får vi gjøre det bedre senere.Sykkelen bikker i løpet av dagen i dag 10.000 km og den var gått ca. 3200 ved turstart. Altså nærmer det seg kjørte 7000km på turen. Europa var jo planlagt at det skulle gå kjapt og effektivt også ble det litt lenger enn tenkt i Tyrkia siden jeg ble med på polakkene sin runde.

På veien mot taht-e Suleiman så var der noen ganske bra fjellveier som var artige å kjøre. Det er herlig med slike småveier og det er mye kjekkere å kjøre enn disse 4 felts motorveiene. På disse småveiene er det ofte mye mindre trafikk, mindre kaos, mer svinger og ofte mye mer å se. Usikker på hvor mange høydemeter de er på siden jeg har latt Garmin ligge trygt nedpakket. Men jeg kjenner at temparaturen ramler fra noen og tredve til ned mot behaglige 25 grader. Så noen høydemeter må det være.

Det var på vei ned fra ett av disse fjellene at temperaturen begynte å stige igjen og jeg hadde åpnet visiret på hjelmen for å få ekstra aircondition. Lå i fine 100km/t, og kanskje litt over. Bang - et smell i pannebrasken - rett over solbrillene. Trolig et større innsekt uten at jeg kunne identifisere det nærmere. Kan tenkte meg at det er litt som å bli skutt i panna med ei paintball kule - og det ser sikkert omtrent likt ut også. Det var heldigvis ikke noe særlig med gørr så etter et kjapt stopp var det i gang igjen. Siden dette var første skikkelige hitten på hele turen så tenkte jeg at man er da ikke så uheldig at det skjer 2 ganger på samme dag. Så ferden fortsatte i samme stil, full aircondition med åpent visir og gode 100km/t som har blitt litt masjfarten her i Iran. I løpet av noen få minutter tre kjappe nye smell - to i hjelmen og et like over solbrillene igjen, lenger bak denne gang - like ved tinngingen. Den siste satt som også som ei kule.

Skjønte ganske kjapt at her var det noe mer en bare et treff på gang. Det svei ye mer enn fra det første treffet og jeg stoppet og tok av hjelmen for å se om jeg kunne finne ut noe mer. På kanten vinglet der en halt svimeslått veps eller bie som jeg feide bort. Det var nok synderen. Jeg hadde nok fått meg både en incoming og et realt stikk i samme rennet. Ja, det er ikke det at jeg ikke forstår ham altså - jeg hadde nok blitt forbanna selv jeg.

Ser for meg situasjonen i sakte film. Tre vepsekompiser ute på tur, har det sosialt og kjekt og plutselig ut av intet kommer der en tulling i 100 km/t omtrent uten at du rekker å reagere. Ser hele scenen i slowmotion. Se for deg scenen - tre biekompiser på tur i storslått lanskap prate og koser seg, skifter så over til scenen med motorsyklisten som cruiser og nyter landskapet og også aner fred og ingen fare. Deilig tilbakelent med ryggen mot baggen og et glis om kjeften - bare nyter øyeblikket.
Tilbake til vepsekompisene som pluteselig forstår hva som er i ferd med å skje - det uunngåelige - en etter en blir de meiet ned. De to første momentant mot skallet på hjelmen og motorsykkelføreren rykker til av smellene. Den tredje vepsen rekker akkurat å sette ladegrep med brodden mot fartsretningen før den blir truffet den også - bang - en fulltreffer. Brodden inn og pumper inn et par støt med deilig giftblanding før han finner seg selv fortumlet - halvsqueezet mellom foret av hjelmen og trynet til fyren. Sikker på han vurderte å stikke en gang til - kun på faenskap.

Ihvertfall litt fortumlet etter smellen og stikket så en liten realitetsorientering. I tenårene hadde jeg fått et par vepsestikk og hadde fått en alergisk reaksjon på dem. Hovnet opp noe voldsomt og måtte den gangen på legevakta og få noe medikamenter for å få ned hevelsen. Noe min mor husket veldig godt og sa at det var noe jeg burde ta med på turen i tilfelle jeg skulle få innsektstikk. Jeg har jo ikke blitt stukket på 25 år så jeg tenkte at det trenger jeg da ikke - Så av alt jeg har med av stash og medikamenter er dette og antibiotika det eneste jeg ikke har med. Jaja, så var det kanskje noe i det da mor. Det svei noe infernalsk ei stund, men utover dagen roet det seg ned og ved leggetid så har det ikke blitt noen store hevelser å snakke om heller - så skjer det ikke noe i løpet av natta nå så regner jeg med at jeg gikk klar noe alergireaksjoner.

Dro inn til en landsby og fuelet opp før jeg dro til den berømte turistattraksjonen for å se på det som var der. Dro innom turistsenteret hvor jeg betalte for å komme inn på området hvor der var muligheter for bading i varme kilder, egne båser for familiepiknikk. Ingen av delene fristet spesielt så jeg tok ei Cola i den lille kiosken der. Før det var gått 4 minutter var der vel 10 karer som kun snakket Farsi og det kom vel egentlig ikke så mye ut av det for å si det slik. Den motorsykkelen og det blonde håret tiltrekker seg MYE oppmerksomhet i Iran. Jeg har ikke sett en turist eller "hvit mann" siden grensebyen. På sightseeingplassen ligger også fjellet Solomos fengsel som er et hult fjell med krater i senter og fungerte visst som et fengsel. Har ikke lest meg opp på detaljene så det er litt hull i kunnskapene her. Men jeg skjønte det slik at det var et viktig religiøs sted om var veldig populært å besøke. Med nærmere 30 grader og utstyrt i motorsykkelutrustning så gadd jeg ikke å gå den halvtimes turen opp på fjellet

Nede i byen gikk trafikken tregt og jeg stoppet for å få med meg noen matbiter til frokost i morgen og noe kaldt å drikke. det er bare snakk om et minutt så er man omringet av karer som vil prate og se på sykkelen. Det er litt gøy å være popstjerne for en dag, men det er jaggu greit å kunne dra hjem og slippe det også. Tenker at jeg skal bli passe lei av dette før turen er over.
Forsøker å knipse litt foto på en del av disse stoppene og møtene, men jeg rekker ikke alle.

På vei ut av byen så ble det varmere og varmere - temperaturmåleren viste 33 grader og det kjentes ut som om at de var 100 i hjelmen. Ipaden (navigasjonen) fikk heteslag, sykkelen fikk heteslag og viften koblet inn, og fyren oppå var alt for varm. Den dressen fungerer bra opp til 30 grader, men derfra og oppover er det nesten for varmt. Siden jeg hadde mistet navigasjonen pga varmen så spurte jeg en gutt på en knallert etter veien og han geleidet meg et par gater opp og bort så var vi inne på den rette veien igjen. Takker.

Med bare et par timer til solen gikk ned så ble det rett og slett for langt til å rekke Hamadan før det ble mørkt. Kanskje like greit å begynne å holde utkikke etter en fin plass å campe. Helst litt utenfor allfarveg, gjerne på et høydedrag med en liten trekk og ikke i ei vindstille dump. Både av hensyn til temperatur og i tlfelle der skulle være en del mygg. Fant et par kule plasser der begge var litt for nærme veien. Landskapet åpnet seg opp og jeg kjørte en halvtimestid over et stort flatt landskap før det begynte å bli mer kupert igjen. Der fant jeg en grusvei som jeg fulgte ca. 1 km avgårde og fant en liten avstikker fra denne igjen. 100m nednfor var jeg skjult for alle som måtte kjøre forbi. En litt bratt bakke ned, men det får gå. Håper det ikke blir trynig på vei opp i morgen, eller kanskje enda værre - at det blir regn i løpet av natten/morgenkvisten - da skal den jord/grusveien bli et kapittel for seg selv å komme opp med disse snille gatedekka mine. Ser for meg et gjørmehøl uten sidestykke. Vi krysser fingrene.

Har nå satt opp campen, i første omgang med kun innerteltet (myggnetting) for å få mest mulig lufting. Etter solen gikk ned så er det passe kjølig og det skal fungere med silketrekket, men har soveposen i bakhånd om det blir kjølig i løpet av natta. Igjen - krysser fingrene for en fantastisk stjernehimmel i natt. En skikkelig middag med real turmat - litt lesing på senga og nå snart natta - prøver å få til en tidlig kveld slik at jeg kan komme meg avgårde ganske tidlig i morgen og kanskje slippe å kjøre så mye når det er som varmest. Det er ikke veldig plagsomt med temperaturen ennå, men er spent på hvordan det blir lenger sør.

Nå har det vært te-drikking hver dag siden vi ankom Tyrkia så i morgen tenker jeg at jeg må spandere på meg litt av den medbragte kaffien. Primusen har nok bensin til mye fyring enda. Kjører Primus Omnifuel som går på det meste - jeg kjører den på bilbensin som funker bra. Tar bare noen få minutter å varme opp en liter vann så det er supereffektivt.