IRAN: Teheran og nordover

11.Juni 2012

Sjekket litt mailer og litt info på PC'en før frokost og deretter opp på verkstedet til avtalt tid når mekanikeren skulle komme. Gutta som jobbet med frokosten stilte i smokingliknende antrekk med sløyfe og greier - det så noe stivt ut. Det virket som hotellet prøvde å jobbe med stjerne ratingen sin med å fylle på med folk både her og der. Egen mann i døra og en del folk overalt. Tipper det er et stykke til norske priser på lønning av personell.

Feil olje
Sykkelen som jeg fikk satt inn i showroomet for natten fikk vi ned i kjelleren der de skulle jobbe med den. Jeg synes det var greit å være tilstede og følge med på hva de gjorde og sjekke at det var ok olje osv de hadde fått fatt i. Oljen var ikke den som var speccet av BMW så da måtte jeg låne en PC og se om jeg kunne finne ut noe mer. Tok et par telefoner hjem til Norge for å se om der var noen som kunne hjelpe meg med litt info, men det eneste vi kom frem til var vel at det MÅ være rett olje til disse våt-clutchene. Det var visst ikke å oppdrive i Iran.
I mellomtiden hadde de selvsagt tappet ned oljen og satt på det nye filteret så da måtte vi se om vi kunne finne en nødløsning. Mekanikeren var en eldre herremann trolig nærmere 60 år som ikke snakket engelsk og hadde en skikkelig feit bart. Du så bare at barten beveget seg og hørte at der kom lyder ut. Mer begripelig var det ikke. Han var sint som en tyrk for at vi la oss borti dette og mente at denne oljen hadde han brukt på mange sykler i mange år og skulle ikke være problem på andre BMW'er. Jeg sjekket opp og ser at 1200'en har tørrclutchi motsetning til min med våtclucth. Så jeg insisterte på at vi måtte se på alternative løsninger. Så han var ikke særlig blid, men greit nok - jeg gidder ikke å komme opp i fjellene og få problemer pga at han ikke gadd skaffe rett olje. Mye styr og ringing frem og tilbake for å finne rett olje så var det tydligvis ikke mulig å skaffe den jeg skulle ha.

Nødløsningen ble å bruke den 1.literen reserveolje jeg hadde med fra Norge + 1.9liter av den nye 4-takts oljen som ikke var beregnet på våtclutch og bruke det frem til jeg kom til et land som hadde rett type olje. Motormessig er det altså ikke noen problemer med oljen, det er clutchens egenskaper som kan påvirkes - eksempelvis sluring.
Km stand ved filter + oljeskift + rensing og smøring av kjeden km 12.236)

Mer trøbbel
Med ny olje på plass og klar til å starte opp før kontrollpeiling av nivået så skal mekanikeren sette inn oljepinnen - jeg ser at han sliter litt med å entre gjengene rett og plutselig så hører jeg en "klikke" lyd, jeg ser han drar opp peilepinnen, ser kjapt på den stapper denfort ned i hullet og skrur til. Jeg mistenker at den knakk og og drar den opp for å se før vi starter opp. Joda, peilepinnen er knukket den. Antakeligvis har han entret den feil, brukt litt makt og brukket den. Så da står vi der med en peilepinne som ikke fungerer og en del nede i motoren. Vi forsøker å tappe av oljen for å se om delen kommer ut samme med oljen, men det skjer ikke. De begynner å vil blåse trykkluft nedi, men da setter jeg ned foten og tar over styringen på det som skjer. Vi tar av de 10 skruene under bunnpanna og tar ned den så gjør vi det ordentlig og ikke mer tull. Der var heldigvis ikke en vanlig pakning, men en metallplate uten pakning eller pakningsstoff så da satser vi på at vi får det tett med samme teknikk. Litt pirking så finner vi biten og får den ut før vi vasker, tørker og monterer bunnpanne, olje og den korte peilepinnen igjen. Laget meg en ny peilepinne som var like lang som den originale slik at jeg kan peile litt underveis. Har heldigvis vært bortimot null forbruk til nå så jeg er ikke veldig bekymret.
Heldigvis ser det ut for at alt løste seg greit og at det ble en del mer styr enn tenkt.

Min kontakt i butikken, Ali reza, var veldig frustrert og småforbanna på situasjonen. Han var super serviceinnstillt hele veien og det endte faktisk opp med at jeg ikke skulle betale noe som helst for dette. Da hadde de brukt mye ressurser på meg ved bla. ringt meg flere ganger på mitt norske nummer, ordnet parkering for natten i showroomet, kjøpt inn og skiftet olje (feil type vel og merke), brukt halve dagen på noe som skulle ta kort tid siden det ble så mye rot, mange telefoner for å sjekke oljer, smurt opp kjedet, spandert lunsj på meg, vært turguide for reisen min videre. Det kaller jeg service. Takk Ali Reza - You are the man!

Fantastiske veier:
Så nå er klokken allerede bikket 15 og det er på tide å komme seg avgårde før trafikken blir for ille. For ille blir det her i byen! Heldigvis ikke så ille trafikk her og jeg har begynt å ta litt etter disse andre trafikantene med å se mer fremover enn bakover, fløyte litt når det trengs og smette inn i ledige luker der de måtte være. Forsøker fremdeles å bruke blinklys og speil, men ser at det "glir lettere" når jeg slipper å forholde meg til det hehe... Var nesten på grensen til komfortabel i dag når der var litt mindre trafikk og jeg faktisk visste hvor jeg skulle.

På anbefaling fra Mr. Reza så burde jeg kjøre veiene til Chaloos som ville gi mye moro, svinger og fjell. Hadde jeg tid burde jeg besøke Kalardasht som skal minne om Sveits i følge ham. Tviler på han har vært i Sveits, men la gå. Jeg forstår tegninga - grønt og fjell. Kjørte vestover et stykke før jeg kom ut av byen og tok av nordover på mot Chaloos og det Kaspiske hav. Ikke lenge etter hadde jeg - med fare for å gjenta meg selv - de kuleste veiene jeg har kjørt på hele turen. Her var det Trollstigen svinger, lange svinger, korte svinger, trange daler, elever, utrolig grønt, bratte fjellsider og utrolig variert og kult. Ble mye foto i dag og legger ved en del bilder fra området. Vi snakker om at Norangdalen er smal - denne dalen jeg kjørte i dag er så smal at det gikk nesten rett opp - langt opp - på begge sider av veien. noen steder hadde de hulet ut fjellet som en halv tunnell for å få plass til veien. Se bilder sier bare jeg - det blir ikke som å oppleve det, men du får et inntrykk. Underveis traff jeg noen ungdommer som lurte på om jeg ville smake drikke med dem og de dro frem ei Smirnoff spritflaske - jeg takket høflig nei og kjørte videre.

Piknik
Utrolig mye fet natur her. Nysnø på de høyeste toppene og ned mot 17-18 grader på de høyeste fjellovergangene. Har begynt å bli brukbart aklimatisert tror jeg for alt under 23 grader er litt småkaldt nå samtidig som at jeg føler at 35 går helt fint det også.
Jeg stoppet for et kjapt fotostopp og inne på den samme veilommen var det en Iransk familie som hadde stoppet og var i ferd med å ordne seg en liten piknikk i grøftekanten der. Når jeg sto der litt bortenfor og tok bilder ble jeg invitert på Chai (Te), brød og frukt. Det passet bra så det takket jeg ja til. Familien besto av en eldre kar, to eldre damer og et par rundt 45-50 tenker jeg. Ho eldre som de oversatte med "Mother" var myndig med et lurt smil om munnen og når hun bød på noe så var det pent bare å svare ja og spise og gjøre som du fikk beskjed om. "Her gjør du som mora di sier " tror jeg var det hun sa når hun spøkte og flira. Veldig kjekke folk, utrolig inkluderende og det virker som en selvfølge at de deler alt de har med en fremmed. Ahhh det er så herlig med slike folk - tenk om vi nordmenn hadde hatt litt mer av det i oss. Det var nesten slik at jeg ikke hadde lyst å reise fra dem, men måtte jo det siden det ville bli mørkt om et par timer og det var omtrent tiden og veien jeg hadde. Som vanlig har jeg som mål å ikke holde på å kjøre rundt i mørket her, men kommet seg i camp eller på hotell før det blir mørkt. Så da vinket vi hade og kjørte videre.

I en sving på vei oppover ble jeg stoppet i en trafikk kontroll. Det var ikke noe særlig de ville egentlig. Virket som om at de kjedet seg og ville prate litt. Det var tre artige skruer. Han eldste, som tydeligvis var sjefen var i det spøkefulle hjørnet og det var bare tullprat på ham. Skjønte ikke alt han sa siden han snakket mest på persisk og noen ord på engelsk. Synd jeg ikke filmet det - det ble mye fliring før jeg kom meg avgårde.

Siden tipset om vei var så vellykket så valgte jeg å følge rådet til Mr.Reza og dra til Irans svar på Sveits - eller Kaiaradasht som er det rette navnet. Kjørte fra en landsby og ca. 2-3 mil over et fjell - og her så jeg for første gang på lenge barskog. Fortsatte til en dal som like gjerne kunne ha vært hjemme. Skog og bratte snøkledde fjell. Det var begynt å bli litt mørkt så det var vanskelig å få til noen bilder, men jeg skal forsøke å ta noen i morgen.

I bunnen av dalen ligger den småbyen Kaiaradsht og jeg forsøkte å finne hotell. Når jeg sto der kom der forbi en kar jeg spute om hjelp. Han tok en telefon eller to og sa at jeg måtte følge ham. Jeg kjørte bak ham og endte opp hjemme hos ham og familien. Her hadde de en loftsetajse på huset som de pleide å leie ut til gjester. Det var ikke gratis, og ikke superbillig, men det var en grei løsning for i natt. Etter at jeg fikk samlet sakene mine og funnet meg litt til rette så kom husverten med både middag og kom på besøk til meg sammen med sine to døtre som snakket bra engelsk. Siden de var flinke i engelsk så måtte de oversette en del og jeg av respekt for ham så forsøkte jeg selvsagt å inkludere ham i samtalen. Den ene datra hadde blant annet studert turisme (Tourist managment) så jeg kunne sikkert pratet med henne en stund om temaet. Igjen opplever jeg stor gjestfrihet (dog mot romleie) og stor interesse for å snakke med fremmde og sørge for at de føler seg vel tatt imot. Det er noe jeg opplever svært ofte her i Iran. Har møtt svært mange stolte, flotte, inkluderende og nysgjerrige mennesker som har mer til felles med oss i Norge enn de fleste av oss tror.

Så nå er det straks sengetid her - så gleder jeg meg til en dukkert i det Kaspiske hav i morgen.