KYRGISTAN

- Roadtrip rundt innsjøen Issyk Kul

6-7. Juli 2012

Siden jeg hadde klart å miste laderen til kameraet mitt i løpet av de siste dagene så ville jeg ta en sjekk på om jeg kunne få fatt i en ny her i Boshek. Helst før vi la avgårde på dagens tur til issyk Kul. Etter en litt treg start så dro vi til et av byens kjøpesentere. De kalte det bare "The Zum" - usikker på skrivemåte. Underlig senter over mange etasjer, men vi fikk skaffet en lader. Uorginal sådan, men det får duge. De hadde ingen sportskameraer her så jeg vurderte et øyeblikk å bare kjøpe et vanlig lite videokamera og skru det fast på hjelmen. Men droppet det i håp om å finne et skikkelig kamera i Almaty om noen dager.

Turen til Issyk kul var ikke så veldig begivenhetsrik. Men der var mange politikontroller, en del veiarbeider og en del trafikk med sedvanlige forbikjøringer i alle retninger og alle steder det lar seg gjøre og ikke lar seg gjøre. Vi stoppet for å ta en lunsj i vannkanten ved Issyk Kul. Det var bare 18 grader så bading fristet ikke særlig. Vi fant en egnet plass å spise og bestillte kjøttsuppe med nudler som smakte greit nok. Når vi satt der kom mystiske Maya bort til oss og hilste på. Det gikk mest i russisk så jeg var litt ute av samtalen.

Jeg fikk Jaceck til å ringe BMW forhandleren i Krasnoyarsk og booke service, deler og et nytt bakdekk til meg. Kan være greit siden han snakker russisk og jeg ikke. Sikter på å være der rundt den 15.juli. Det vil si at det blir noen kjøremil å komme seg dit, men jeg har over en uke på meg.

I det vi skulle fortsette ferden så ble vi stoppet av to politibetjenter som ville se dokumentene våre. Faktisk de første i Kyrigstan. Jacek prøvde ut teorien om å ikke kunne snakke russisk og de slapp oss ganske kjapt avgårde. Mens vi sto der klarte jeg ikke å la være å glo på øyet til han ene av politibetjentene. Det var noe med det øyet som ikke var som det skulle. Det så ut som om at det hvite manglet fra ytre del av pupillen og helt inn i "hjørnet". Det var nesten som et åpent kjørtsår eller noe. Det var skikkelig motbydelig og jeg klarte ikke å la være å glo. Ingen bestikkelser og vi var fort avgårde.

Siden det var i ferd med å ruske seg litt til med været så valgte vi å kjøre nordsiden av innsjøen og østover i håp om å unngå noen regnbyger. Nordsiden av innsjøen var helt grei, men ikke så mye å skrive hjem om for å si det slik. Frodig og grønt, en del lange flotte "allyer" med store trær på begge sider av veien, landsbyer og en del fjell i bakgrunnen. Helt OK.

Det ble fort mørkt og ikke langt fra byen Karakul fant vi en grei campsite litt for nært veien, men valgmulighetene snevret seg fort inn nå som det ble mørkt. Vi prøver å unngå å kjøre når det er mørkt. Noen minutter etter at teltene var satt opp startet det å regne og det regnet ganske lett ca. halve natten. Ingen dramatikk med det og vi våknet av solen som traff teltduken dagen etter. Nå som den lave morgensolen skinte på fjellene var det bedre utsikt enn vi hadde sett i går. Kanskje området skulle vise seg bedre enn vi hadde trodd alikevel?

 

Vi planla å ta en avstikker i en av sidedalene på sørsiden der det skulle være en gullgruve og ganske flott natur. På veien dit fuelet vi syklene, vekslet noen penger og snakket med et par nederlendere som var på tur med trøsyklene sine. De hadde vært sjuke noen dager og ville bare komme seg til byen og ta inn på hotell. De hadde også hørt positive ting om den dalen vi ville besøke.

Det var kun 80km å kjøre før vi skulle ta av sørover og etter et lite stykke fant vi en godt egnet rasteplass like ved elven og med super utsikt mot fjellene. Jeg rotet meg ut på ei blaut mark som var nesten som myr å regne og jeg holdt på å kjøre meg fast. Godt med gasspådrag så jorda sprutet og en flott signatur på marka var kanskje ikke noe å være stolt av, men trolig ikke noen som tenker så hardt på her. Det var på tide å få litt næring i kroppen og vi fyrte opp primusen og fikk laget nudler og te. I det vi skulle til å kjøre så dukket der opp en kar som var flink i engelsk. Han var guide for et ridefirma og hadde mye kunnskap om området og viste oss noen flotte områder på kartet. Vi forsøte å få til en ridetur, men det lot seg ikke gjøre i dag. Vi ble faktisk fristet til å komme tilbake og gjøre en 10 dagers ridetur her i området. Det så spennende ut og absolutt noe å vurdere for den som har lyst å gjøre noe utenom det vanlige i spektakulær natur. Trivelig type og kjekt å prate med noen som kan engelsk.

Etterhvert som vi kjørte oppover i dalen ble naturen mer og mer spektakulær. Bratte fjellsider og snøkledde topper. Nede i dalene var der grønt, trær, elver og hester som beitet. Herregud så vakkert. Ikke ulikt Norge, men kanskje litt "råere" på den måten at fjellene er høyere og råskapen i naturen er til å ta å føle på. Vi kjørte nå på en godt vedlikeholdt grusvei. Det går mye trafikk her som betjener en gullgruve oppe i fjellene her og til tider er det rene konvoeiene med alt mulig av utstyr, fyr og supplies til gruvene. Veien slynget seg oppover og oppover fjellet og det ble mange fotostopp på veien oppover. Helt rått at de kjører store lastebiler oppover disse veiene her.

Oppe ved rundt 3800 flatet det litt ut og det åpnet seg opp. Fremdeles mange heftige topper rundt oss så fjellene her er sikkert rundt 5-6000 meter høye. Fantastisk landskap som åpner seg opp her og vi er nå oppe like ved snøgrensen. Mange fotostopp senere fortsetter vi ferden mot neste fjellpass som tar oss over 4000m. Veien ble merkbart dårligere fra krysset hvor veien delte seg mot gullgruven og mot veien vi skulle ta. Her var store hull i veien og vi måtte være våkne på hvor vi kjørte så vi ikke druste framhjulet ned i et slikt og fikk oss både en flyvetur og skader på sykkelen. Heldivis ingen problemer så langt. Vi begynte på stigningen opp de siste par hundre høydemetrene og veien ble gradvis dårligere. Dette er skikkelig offroad kjøring!!!
Veien vi kjører i nå er stedvis en elv, stedvis store grove steiner og stedvis grusvei. Alt er et kaos og det virker som vårens snøsmelting og vannføring har tatt med seg store deler av veien. Utrolig krevende og utrolig artig å få litt å bryne seg på. Ingen fall, ingen poblemer, men mye vann og steiner som dundrer mot beskyttelsesplaten under motoren. Bra at det er av den robuste typen og ikke den billige plastvarianten jeg har sett enkelte andre har.

På toppen er der nysnø og vi finner skiltet med høyden liggende veltet. Noen foto senere er vi på vei ned passet på andre siden. Siden det var såpass ruskete på vei opp og jeg vil ha maksimal kontroll på bremsingen så kobler jeg ut ABS systemet før jeg setter utfor. Føler jeg har mest kontroll uten ABS og ved å bruke mest bakbremsen når det går bratt nedover. Veien på andre siden er fremdeles grov grusvei, men den er veldig veldig mye bedre enn elven vi kjørte i på veien oppover på andre siden.

På vei nedover treffer vi en ekspedisjonsrigget 4wd og vi stopper og prater med dem. Det er et Sør Afrikansk ektepar rundt 70 år som er ute det syvende året av sin ekspedisjon. De har omtrent overalt. Rått at man kan fortsette selv om man blir gammel - nei, greit å ikke få flere ideer her nå Røyset :) En ting i gangen. De kan fortelle om utrolig flotte områder og gir oss noen anbefalinger helt i tråd med de vi fikk fra guiden. Videre kunne de fortelle om noen bruer som var vasket bort og at der kunne være noen utfordringer, men vi ville nok få det gøy med disse sykelene. Kjenner at det kribler av at jeg har lyst å komme meg avgårde og utforske mer. På veien nedover ser vi nå mer og mer av fjellene på Kinesisk side av dalen. Utrolig flott med disse store kvasse snøkledde fjellene i bakgrunnen. Her er det mange fotomotiver for den som har tid til slikt.

I bunnen av veien så kommre vi til første elvekryssing. Dypere enn det jeg har gjort før, kaldere vann også, men ingen store problemer med det. Artig! Både Jacek og jeg storkoser oss og det har blitt mange gledesbrøl hittil i dag. Vi fortsetter på artige grus, jord, steinveier og krysser flere elver.

På et sted med litt grove steiner så sklir fremhjulet og jeg mister balansen - bang - der ligger sykkelen med full slagside. Jeg vet ikke om det er automatikk i det eller hva, men når dette skjer så bare slippe jeg sykkelen og flytter foten slik at jeg bare står oppreist som normalt. Ingen drama og ingen fare for å havne under så langt. Kanskje enklere når du står enn sitter?

Tre personer på hest like bortenfor kommer bort for å se hva som foregår. Det er geologistudenter fra Bishek som er her på skoletur. De har leir noen km herfra og inviterer oss over. Vi kjører et stykke til og bestemmer oss etterhvert for å snu og sette kursen hjemover. Det er både av hensyn til fuel, dagslys og at vi ikke ønsker å bli stuck i dalen her dersom det kommer regn. Her er såpass mye leire og styr at blir dette vått så blir vi fast i dalen her til det tørker igjen. Jacek har ikke supre dekk for slike forhold.

Vi stopper i leiren til studentene og prater litt, får oss en te og tar en del bilder før vi kjører videre. Vi blir tilbudt å overnatte og spise der, men vi takker nei av samme årsaker som over. Vi vil ut av denne dalen i kveld. Jacek har bare et døgn igjen av sitt Kyrigske visum også.

 

Samme vei tilbake med elvekryssinger, gode grusveier, dårlige grusveier osv. Vi stopper og forsøker å filme noen av elvekryssingene. Det er vel ikke noen hemmelighet at det er vanskelig å holde alt tørt når man krysser elver. Hanskene mine er dyvåte og på veien over fjellet kryper temperaturen ned til 3.0 grader. Full guffe på håndvarmerne på sykklen hjelper en del, men ikke nok til å holde tomlene mine varme. På toppen må jeg har en liten pause og varme fingrene.

På veien oppover passerte vi en gammal bil som slet oppover. Trolig en kombinasjon av, stor høyde, bratt bakke, skralt maskineri og dårlig bensin gjorde at trekkraften var elendig og de to passasjerene gikk bak og skudde bilen når den hanglet seg oppover i under ganfart. Like over en annen som hadde problemer så det er tydeligvis ikke bare bare i disse områdene.

Vi føk over fjellet og ned krongleveiene og nede ved innsjøen var temperaturen over 20 grader igjen. Det gjorde godt etter å ha vært en hel dag i under 10 grader. Etter en liten halvtime fant vi en fantastisk plass å campe på stranden. Helt usjenert et par hundre meter fra bilveien og like ved vannkanten. Perfekt. I kveld blir det real turmat til middag og et lite leirbål på strandkanten og høre bølgeskvulp. For en dag og for en avslutning. Kanskje den beste dagen hittil

Tajikistan, Pamir, Fan mountins med mer var også veldig bra, men dette var helt uventet og bare så sjukt rått at jeg er fristet til å si at det var noe av det beste på turen. Fantastiske fjellområder, omtrent helt uten mennesker og trafikk. Lurer på hvor Tonje og Henrik var på heliskiing her i Kyrgistan?

Det gjorde ekstra godt med litt kald drikke rundt leirbålet i dag - for en dag - for noen inntrykk!!! Synd det ikke er mulig å fomidle det med ord og bilder.

 

Turen tilbake til Bishek var i stor grad en transportetappe med mye av det vanlige. En del trafikk, en del politikontroller, underlige forbikjøringer osv. Det var et par uvanlige ting som er verdt å nevne: Det var en del biler som blinket med lysene til oss, noe som normalt betyr at det er trafikkontroll litt lenger fremme. Vi slakket ned til rundt 40km/t og som var fartsgrensen på stedet. Rundt en sving står der en politimann med en radar/laserpistol midt i vebanen og skyter i begge retninger omtrent samtidig. Han sikter på oss og skyter og snur seg og vifter på med armene til noen andre. Fra han tar opp pistolen til han senker den igjen tar det under 2 sekunder. Omtrent like kjapt som i en amerikansk westernfilm. Opp skyt - sikt på neste og skyt.

Så vi blir vinket over til siden og han kommer frem og spør hvor vi er fra og hvor vi skal og det vanlige. Han viser at vi kjørte i 56km/t noe jeg vet at vi ikke gjorde. Vi var jo obs på dette og slakket godt ned. Tipper at han har lagret en tidligere måling og bruker den igjen og igjen og at sjekker du bunken av bøter siste halvtimen var de trolig alle på 56km/t. Ikke godt å si. Jeg protesterer ihvertfall og tipper at det er penger de er ute etter.

Så får de øye på at jacek mangler skiltet på sykkelen sin. Det ristet av i Pamir og han vet ikke hver det er. Hva kan du gjøre da? Vi har blitt stoppet før og det har gått helt fint - grenseoverganger like så. De to betjentene henger seg opp i det og farten var plutselig ikke så viktig lenger. Det ender opp med at Jacek gir dem noen penger og vi får kjøre videre. Min teori ville trolig være å bare står der med store språkproblemer til de ble så lei at de sendte meg avgårde. For hvert minutt de må kjempe med meg så raser en ny sjanse for enkle penger for dem forbi så det er trolig bare greit for dem å få meg kjapt av veien. Det er nå min teori og jeg har sluppet enkelt unna alt av korrupsjon så langt.

Inne i Bishek stikker vi innom en printshop og får laget et nytt skilt som vi printer og laminerer. Det gjør det ihvetfall enklere og kan spare oss for litt styr. Det er jo bare en kopi av det originale skiltet så det er jo ikke allverden til forbrytelse. Det er litt for "hvitt" så vi spruter litt vann, kjedeolje og sand på det. Det gjør underverker og det er nå like ille som resten av sykkelen.