RUSSLAND

 

13.JULI .2012

Frokosten på hotellet var ikke så mye å skryte av. Det var brukbart utvalg, men det gikk mer i kake og boller enn i skikkelig mat. På vei ut av frokostbuffen satt der en kar med BMW Motorrad t-skorte og jeg stoppet og spurte om han var en biker. Han snakket veldig lite engelsk, men vi ble enige om at han var en biker. Skjønte jeg ham rett så hadde han sykkelen på utsiden, men jeg kunne ikke se den i nærheten av hotellinngangen ihvertfall. OK, kanskje jeg hadde misforstått.

Jeg gikk på rommet og sjekket noen distanser på kartet for å ta en siste avgjørelse på de neste dagene. Skal jeg ta turen via Altai og Tuva, direkte til Krasnoyarsk eller ta en liten omvei via Novosibirisk. Jeg har definitivt mest lyst å ta turen via Altai og Tuva, men utfordringen med den veien er at det er nesten dobbelt så langt å kjøre som alternativene samt at det kan være litt sketchy å ta den ruten solo pga svært dårlige veier og at folkene i regionen er tildels ruskete og en del alkoholisme der. Jeg har strengt tatt tid til å kjøre via Novosibirsk og få med meg den byen også på veien. Det gir meg ca 20 ekstra kjøremil, men det går jo greit på dagene jeg har til rådighet.

Utenfor hotellet i Barnaul

Ved utsjekk så treffer jeg BMW motorrad karen med familien og de er sammen med en annen familie. Denne gangen er vi begge utstyrt med hver sin Ipad og vi kan nå peke på kart, oversette og klare å kommunisere litt bedre. Det er to familier som er på ferietur på vei til Altai regionen med sin BMW GT og en tilhenger på slep. I hengeren står der to Ducati motorsykler av nyere årgang. FETT! Etter å ha snakket litt frem og tilbake så konkluderer jeg definitivt med at Tuva er bare å glemme for denne gang siden jeg er solo. Både folkene og veiene der er ikke tilstedeværende i følge mine nye venner. Det er ikke et sted å kjøre solo etter deres mening. Det underbygger egne vurderinger og vi dropper Tuva for denne gang. Man er sårbar når man kjører solo, spesielt på krevende veier med elvekryssinger, jord og grusveier.
Fra Barnaul så mente han at det absolutt beste var å kjøre veien direkte til Krasnoyarsk. Både kortest, men også de beste veiene.

Ikke rart jeg ikke fant syklene - 2x Ducati

Det skjærer i hjertet å droppe Altai og Tuva. Det var to områder jeg hadde høyt på ønskelisten. Som min gode venn Kjell Audun har sagt; - det å velge innebærer at du må velge bort noe. Det er kanskje det som gjør det så vanskelig. Litt vemodig over å ha valgt bort Tuva og Altai satte jeg kursen mot Krasnoyarsk og hadde en ide om å nå byen Kemorova i løpet av dagen. Veiene nordover er helt supre og standarden overgår det meste jeg har hatt av veistandard de siste måneden. Flere ulykker langs veiene, men det er kanskje ikke rart når bilistene kjører som de gjør. På det jevner kjørerer russerne ganske OK, men forbikjøringer er noe de ikke har begreper på. De kjører sikksakk mellom bilene og det er helt normalt å kjøre forbi på midtfeltet selv om det kommer bil i mot eller ikke. Det er trangt og til tider litt guffent. Greit å være våken på trafikkbildet og følge godt med her. Men totalt sett er trafikken en de god del roligere og bedre enn en del av de andre stedene.

Russian Biker

Like ved bygrensen til Kemorova treffer jeg et russisk par som har tatt en pause i veikanten med sin motorsykkel. De rekker å gi meg en liste over en del ulike russiske MC klubber jeg kan ta kontakt med om jeg trenger overnatting eller assistanse. Tusen takk - den kan bli nyttig! Nå først Kemorova og finne OK overnatting her. Byen er større enn ventet og det bor over en halv million mennesker her. Det første hotellet virker ikke supert mht sikker parkering og jeg spør en som jobber der om andre muligheter med sikker parkering eller kanskje camping. Han viser meg et område på kartet som skal være egnet for camping. Det er bare noen minutter å kjøre ut av byen så jeg satser på å se om det kan fungere.

Strandcamp
På veien finner jeg en super strand langs elvebredden, men det er tydeligvis noe resten av byen også vet om for her er det tjukt med folk. Jeg spør en kar om camping på stranden her eller i området, men han rister bare på hodet. Jeg prøver lykken med et par ungdommer på en motorsykkel og de peker på en liten vei ute i skogen. Super for camping med resepsjon og greier. Jeg tenker at det er jo perfekt hvis det er en vanlig campingplass. Med GPS så er det enkelt å finne frem og det eneste jeg finner i området er et hotell i skogen. Mye folk på uterestauranten. Dette så jo veldig lovende ut. Men prisen er helt hinnsides så det er bare å komme seg videre. Det begynner å bli litt sent så jeg begynner å bli litt stresset på å finne et sted å sove. Ikke at jeg ikke tåler en natt ute, men det er jo greit å få sove skikkelig når man har en del mil som skal tilbakelegges.

Jeg stopper ved et sted som kan være både et et overnattingssted eller et spisested - jeg håper egentlig på begge deler siden jeg var klar for noe å spise også. Det var mye folk der så det er trolig bare en restaurant av et slag, men greit - som et siste forsøk så stopper jeg og sjekker det ut og eventuelt drar videre mot hovedveien og camper et sted. Jeg stopper sykkelen ved inngangen og jeg spør tre karer som akkurat kommer ut om det er hotell eller restaurant. Den ene av den sier. "Norway"? "Yes" svarer jeg litt imponert. Det er jo ikke så veldig mange som imponerer med slik kunnskap.

Det viser seg at en av dem er fra Polen og er på besøk med de to andre. Aleksey, den største av dem viser seg å være en racer i engelsk. De har tatt seg noen øl og er ikke helt 100% stødige, men er ikke fulle. Polakken mener at det må da bare være å campe i veikanten et sted, men Aleksey mener at det kan være farlig i Sibir og er ikke et alternativ. Han tar en telefon og kommer tilbake med følgende informasjon. Han er på vei ut til en 10-års jubileumsfest for et firma 60km ut i skauen eller en 45 minutters kjøretur herfra. Jeg kan bli med dit og sove der om jeg vil. Fyrene virker jo veldig hyggelige og greie, men det er klart at man blir litt skeptisk til å bli med tre fremmede karer 60km ut i skauen på fest. Noen kontrollspørsmål senere så viser det seg at det er kun en av dem som skal ut i skauen på fest med taxi og de to andre skal hjem.

OK, alternativene er ikke så mange så jeg tenker at jeg blir med og ser hva dette er - virker det suspekt så drar jeg kjapt derifra. Jeg kjører bak taxien utover på bygda og gjennom noen skogsområder før vi svinger av og ned på en mindre vei. Etter noen minutters kjøring synes jeg at jeg hører noe bassdunking og antar at det kommer fra taxien, eller en annen bil langs veien her. Like etter kommer vi inn på området til en resort og det er dundrende høy dancemusikk. Og til mine voksne tanter som følger med her så må jeg spesifisere at vi snakker ikke type Vikingarna og Lasse Stefans her, men mer nymotens greier. Full utedisko med 100 mennesker, dansing, blinkende diskolys og en diger skummaskin som pumpet ut skum over folkemengnde. Vi snakker om et skikkelig skumparty- og det midt ute i skauen 60km fra nærmeste by. Jeg fliret høyt for meg selv i hjelmen og kjente at gleden og lettelsen spredde seg ut i alle lemmer. dette her var jo 100 ganger mer enn hva jeg hadde sett for meg. Nå var det bare å komme seg ut av kjøredressen og inn i danseskoa. Det ble full oppvartning med både tørt og vått. Men jeg måtte takke nei når vodkaen kom på bordet og det skulle shottes i serier. Greit å unngå den fella. Jeg snakket med en dame som jobbet i firmaet og hun lurte på om jeg var her for å besøke motorsykkelfestivalen denne helgen. Motorsykkelfestival? Nei, den hadde jeg ikke hørt noe om, men ville gjerne vite mer. Men før vi kom så langt så var det fyrverkeri.

Sjefen for festen og firmaet - Nikolai

Prøvekjører skummet, men holder meg i "fjøra" selv om både mannen og klærne hadde hatt godt av en runde inni der.

God stemning blant gutta

Lærer noen Sibirske moves.

Vennskap knyttes

Artig kveld med utrolig kjekke og inkluderende folk.

Camp

Biker som fant seg kone
De kunne fortelle om en Belgisk biker som hadde vært med på forrige jubileumsfest de hadde hatt og han traff ei russisk dame som han senere giftet seg med. De var ikke her i dag. Hadde vært artig å høre den historien fra innsiden.

Generelt er engelskkunnskapene begrenset, men det var flere her jeg kunne kommunisere med. Det var kjekt. De andre kunne jeg jo danse med. Virket som de synes det var kjekt og spennende med en globetrotter på besøk. Utpå natten begynte det å roe seg litt og jeg var litt sliten etter en lang dag. Så jeg takket sjefene Nikolai og Irina for invitasjonen og tuslet meg avgårde og rigget teltet mitt for natten. Konklusjon - for en utrolig uventet og artig utvikling denne kvelden fikk! Utrolig!

14.JULI 2012
Våknet ganske tidlig og tenkte at det kunne være greit å komme seg avgårde i rimelig tid. Planen var å komme seg til Krasnoyarsk i dag og få lørdagen der. Først litt mat og fuel på nærmeste bensinstasjon. Her var det en lang kø og kanskje et lite kvarter å vente før jeg fkk slippe til fuelpumpen. I køen dristet jeg meg til å åpne datatilgangen på mobilen og gjorde noen google søk på "motorcycle festival Kemorova july 2012" uten å komme helt i mål med det.
Jeg ved hjelp av google translate fikk jeg oversatt det til russisk og kyrillisk tegnsett. Litt tungvindt måte å hente informasjon siden alle google resultatene da er på russisk. Med litt knoting fant jeg endelig denne siden med veibeksrivelse og program. Så ja - hvorfor ikke prøve. Det ligger 14 mil i feil retning av dit jeg skal så risikoen er en 280km bomtur, men greit - jeg har jo tid og trenger ikke å være ei neste by før om noen dager.

Jeg tok et lite matstopp i siste byen før festivalområdet og kom i snakk med et par lokale bikere. De var på vei til festivalen og at jeg var på rett vei til rett dato - så det var trolig ikke bomtur. De kunne også fortelle at det var en ganske liten festival og de ventet noen få hundre mennesker, live musikk, konkurranser og en del moro. Vi kjørte sammen inn på området. Jeg fikk VIP bånd og fikk faktisk kke lov til å betale for å komme inn. De andre gutta viste vei og jeg fulgte etter og campet ved siden av dem. På vei inn var det en dame som gliste fælt og flashet puppene - jeg skvatt litt til, men tok det heldigvis med fatning. Hadde vært værre om jeg hadde kjørt på noe å tryna tenker jeg. Det her er jo ikke hverdagskost for en stakkar som akkurat har kommet igjennom Iran der du knapt har lov å se på noen av et annet kjønn. Jaja, det får man legge til på plusskontoen og ta med på reisen.

Noen av de nærmeste naboene til kveldens camp på festivalen - festlige fyrer

Tydeligvis sjelden kost med utlendinger på dette treffet for det ble veldig mye oppmerksomhet en stund. Ta et bilde av deg selv med en globetrotter var en populær aktivitet. Men det er en del av pakken og det er viktig å gi også.

De første gutta jeg traff på vei inn til festivalen

Etter en stund traff jeg en hyggelig Belgier, Domenique, som hadde bosatt seg her i Sibir. Det var den klassiske om at han hadde truffet ei dame osv når han var på en motorsykkeltur til Vladivostok og tilbake for noen år siden. Det gikk faktisk ikke opp for meg at dette trolig var den samme Belgieren som var omtalt på festen i går. Først dagen etter når jeg satt på motorsykkelen på vei til neste by gikk det opp for meg. Verden er ikke så stor som vi liker å tro.

Usikker på årsaken til ballreet

Festivalen var en artig opplevelse. Utrolig mye hyggelige folk, artige konkurranser og live musikk på scena. Som litt eksotisk deltaker så slipper man ikke unna med å bare se på. Man må nok være med på noen konkurranser og litt av opplegget, men jeg er ikke så tung å be og har jo litt konkurranseinnstinkt. Og jeg var heldig å vinne den konkurransen jeg var med på.

Kongen av danmark
Etter konkurransen kommer der bort en kar til meg og sier "Er du norsk"? på flytende dansk. "Ja, er du dansk spør jeg?, "Nei, sier han, men jeg er utrolig fascinert av Danmark". Det viser seg at dette er da en kar som bor i tjukkeste Sibir og som uten noen som helst tilknytning til, eller med noen annen grunn til det, har en fantastisk fascinasjon til Danmark og det danske språket. Han har lært seg dansk og vet en hel haug om Danmark og Skandinavia. Utrolig fascinerende og jeg elsker folk med passion for noe - om det er Danmark eller å kjøre snøscotter spiller ikke så stor rolle - passion og leve det ut er bare herlig !!!

Starterbaben til konkurransen

Belgieren domenique og kona

Let the game begin

Skjønner ikke helt reglene, men det er noe med ett hjul, motorens plassering osv. Uni Moto tror jeg konkurransen kalles.


Litt irriterende med de sibirske jentene som absolutt skal stå i veien når man forsøker å fotografere noe seriøst, som her selve konkurransen. Typisk.

Halvlitere finnes ikke på denne MC festivalen

 

Glade piker

 

Sibireren som elsker Danmark og dansk. Jeg må si at jeg er dypt imponert!

'

Utpå natta ble det litt godmusikk med noen gamle svisker, men stemningen var skyhøy og det svinget så det jomet over den sibirske tundraen. For en kveld - og gjett om jeg er glad for at jeg dro hit istedenfor å tilbringe hele dagen på sykkelen og komme frem til neste by sent på kveld. Prøver å få med meg flere slike festivaler om det dukker opp noen i nærheten av min reiserute.

Dancing queens.

 

 

15.JULI 2012

Våknet av noen i en bil med stereo som gjerne ville fotsette festen i 6 tida på morra kvisten. Det ble vanskelig å sove så jeg sto opp pakket og kom meg avgårde i rimelig tid. Greit siden det lå en lang kjøredag foran meg. Nærmere 65 kjøremil denne dagen.

Tilbake gjennom Kemorovo for 3 gang så håpet jeg at jeg kanskje kunne komme meg et hakk videre denne gangen. Med nesten ingen trafikk så tidlig på en søndagsmorgen så det var bare å legge inn 6 giret - lene seg tilbake og la kilometrene rase forbi. Etter noen timer så snublet jeg over et marked i en liten by og jeg stoppet for å se om de hadde en mygghatt og litt andre greier som kan være kjekt å ha senere. Jeg fant litt av det jeg trengte og kjørte videre.

To tyskere jeg møtte. Kjørte sammen med Klaus herfra til Kransoyarsk

På vei ut av landsbyen så sto en turrigget BMW motorsykkel og en turrigget trøsykkel så jeg stoppet der for å hilse på og se hva dette kunne være for noen folk. Det var to tyskere som hadde møttes og stoppet for å slå av en prat. Det viste seg at MC føreren, også med en BMW F800GS som min var på langtur og skulle også til Krasnoyarsk så vi valgte å kjøre sammen. Vi stoppet for lunsjpause ved en liten innsjø, men etter en halvtimes tid begynte det å regne så da var det bare å pakke pikkpakket og komme seg i Gortex dressen. Før vi var ferdig pakket hadde det sluttet å regne, men vi satte oss på syklene og kjørte videre.

Ikke lenge etter ble vi truffet av en utrolig sterk sidevind og det ble en del vingling. Hver gang man havnet i lesiden av en lastebil, en rekke med trær eller annet så rettet sykkelen seg og når man ble eksponert for vinden igjen så måtte man legge seg skikkelig inn mot vinden for å holde sykkelen på kurs. Samtidig så ble det virvlet opp mye støv og det virket nesten som en sandstorm. Jeg tenkte at dette var kanskje fronten av ei skikkelig floing. Det er jo ikke uvanlig med sterk vind rett før en skikkelig regnskyll og at her var det bare å komme seg avgårde og holde brukbart fart. Det var visst mange med samme ide og rundt byene var der litt mye kaos me forbikjøringer på alle sider. Vi så flere trafikkulykker på veien og det var trolig årsaken tll de lange saktegående køene. Med MC er det heldigvis enkelt å komme seg forbi og det går mye raskere enn med bil. Vi tråklet oss forbi 2 slike lange køer!

Vel fremme i Krasnoyarsk startet hotelljakten. Det er alltid like interessant å se hvordan man skal løse det i disse byene. Hvor starter du og hva skal du være fornøyd med av både pris og standard. Vi fant først et par fine hoteller, men de kostet 4000 rubels. Vi fikk tips om et hotell til ca. halve prisen og dro dit. Resepsjonen var under oppussing og det så ikke så værst ut. I resepsjonen var der ei smålubben ung jente. "oh-no" utbrøt hun i det jeg sa hello. Hun tenkte vel det samme som meg - her blir det komplikasjoner. Jeg har heldigvis lært meg å ta disse tingene med et smil og fleipe med det - det pleier alltid å ordne seg på et vis...

Prisen var 2500 for dobbeltrom og 1850 rubels for singelrom. Prisen var grei, men dette var en plass jeg tenkte det kunne være greit å sjekke rommene. Hun ringte noen som kunne litt engelsk og som per telefon fungerte som tolk. Sikker parkering, internet, pris og å få se på rommet var budskapet vi måtte bli enige om. Hun i resepsjonen burde kanskje fått seg en utgave av spillet fantasi for å trene litt mer.

Jeg fikk beskjed om å gå til 2.etasje og der satt ei streng eldre dame med briller. Hun så skikkelig streng ut. Jeg fikk følelsen av å komme 70 år tilbake i tid. Hun her var sikkert bestyrerinnen i denne etasjen. Kanskje hun er noe av det samme som vi i vesten liker å kalle "floor manager". Hele denne etasjen bar preg av å ikke ha vært pusset opp siden 1968. Jeg gikk jo på gamle Nørvøy ungdomskole i Ålesund og den var jo strøken i forhold til dette her. Hadde noen sagt at det var her de hadde spilt inn filmen Gjøkeredet med Jack Nicholson så hadde jeg ikke stusset et sekund. Det var ihvertfall den feelingen jeg fikk. Det dårlige inntrykket var gjennomgående og rommene var ikke særlig bra og det virket heller ikke spesielt rent. Kanskje litt bedre enn sykehuset i Tajikistan, men ikke mye. Gulvbeleggene var så slitte at de i skjøtene rullet seg opp, men de hadde provisorisk - eller permanent naglet dem fast med nye spikere uten å lykkes helt. Jeg snakket med Klaus og ba ham gå og se og vi ble etterhvert enige om å se om vi kunne finne noe bedre.

På de veipunktene hadde et hotell en mil fra der vi sto nå, og litt mer i utkanten av byen, på min GPS og jeg plottet inn det som destinasjon. Vi kjørte dit og endte på et sted som minnet mye om forrige hotell. Også der ei streng bestyrererinne som stakk hodet ut av vinduet når vi kom inn på tunet. Det liknet ikke på noe hotell og var trolig ikke noe hotell. Vi fikk nesten beskjed om å ryke og reise virket djeg hadde et som, men siden vi ikke kunne russisk og vi fikk beskjed om at dette ikke var noe hotell så var det bare å kjøre videre. Vet ikke om det var et sjukehus, et hjem for noe eller hva det var. En ting var det - og det var ikke førstevalget av overnattingssted for denne natten.

Vi begynte å bli litt lei og fikk tips av en taxisjåfør og vi prøvde også det hotellet. Samme pris som de to andre til 4000,- for dobbeltrom. Sultne og litt trøtte aksepterte vi det og rigget syklene utenfor inngangen og sjekket inn. Free internet, litt mat på rommet og alt OK nå. Perfekt akkurat nå.

Jeg tenkte på det litt tidligere. Det er kanskje ikke så mange andre steder at man er så åpen og inkluderende som her. For 6 timer siden møtte jeg denne tyskeren for første gang og fordi at vi begge kjører motorsykkel så har vi nå havnet på et dobbeltrom - MED twin beds - og skal tilbringe de neste par dagene sammen. Hvor skjer slikt annet enn på tur?

Det kule er at han ønsker å dra til Mongolia, men helst ikke solo - det er samme som jeg har tenkt. Så nå åpner alle dørene med muligheter seg og jeg må igjen velge. Uansett så må jeg først prate med gutta Geir og Erik og se litt nærmere på BAM opplegget deres og deretter finne ut hva jeg skal gjøre.

BAM blir ekstremt krevende på alle måter og vil sette utstyr og mann på en skikkelig prøve. Jeg må også sende halvparten av bagasjen min et sted jeg er usikker på akkurat nå. Jeg tenkte at Tynda var en god ide, men jeg har ingen adresse der, jeg vet ikke om jeg kommer meg dit og jeg vet ikke hvor lang tid det tar, eller om det er mulig å sende noe dit. Vi får finne en løsning på det senere. Samtidig også finne ut hvordan rigge sykkelen for mest mulig optimal løsning. Skal jeg kjøre KUN softbag med alt i eller skal jeg bruke KUN sidekoffertene? Det er fordeler med begge løsningene.

Snakket akkurat med Geir fra Sibir og det ligger kanskje an til Road of Bones og sommerveien til Magadan etter BAM. Nå blir jeg veldig i tvil på hva jeg skal gjøre og ikke. Mongolia er et mål, BAM og Road of Bones er begge turer høyt på ønskelisten over ting jeg ville gjøre og som jeg hadde totalt avskrevet pga at jeg var alene. Nå åpner alle dørene seg med både BAM (vest), Road of Bones og ikke minst Mongolia sammen med Klaus.

16.JULI 2012

BMW Service gikk litt tregt, men 100% som planlagt. De vasket over sykkelen samtidig og det var nå som en ny sykkel. Ca. 22.000km og neste service på 32.000 nå. Spent på om det blir i Norge, USA, eller i Sør-Amerika.
BMW Krasnoyarsk

Eneste engelsktalende personen på BMW Krasnoyarsk. Hun hadde studert i England og det var kjekt å få snakke engelsk med en local. Hyggelig og flink.