Mexico

Etter en litt bortkastet søndag våknet vi godt uthvilte mandag og hadde planer om å bli lovlige besøkende i Mexico ved å ordne turistvisum skjemaet vi burde ordnet i Tiuana. På vei inn over grensen fra San Diego kjørte vi i feil felt og fikk ikke ordnet det vi burde der. Vi trenger et turistkort for person og et midlertidig import dokument for sykkelen. Siden vi mangler dette så tar vi ikke sjansen på å reise inn til fastlandet av Mexico. Worst case kan de konfiskere sykkelen og gi bøter. Greit å slippe det når man havner i en kontroll over et øde fjellpass eller noe.

Utenfor hotellrommet var det skikkelig styrtregn og vi inntok frokosten i restauranten i hotellet. Der var det plassert ut bøtter for å fange opp vannet som kom igjennom taket og i gatene like utenfor var det nå i ferd med å bli til elver av vann. Etter frokosten bar det ut i søken etter turistvisum og det var lite vits å gå i vanlige klær i dette været så vi tok på oss badetøy med sandaler, tshirt, badeshorts og en vanntett pakksekk til dokumenter og kamera. Vi labbet nedover gata og det var bare helt sjukt så mye vann som fløt i gatene. Regnbygene kom tett og det var strie elver i enkelte av gatene. Vi måtte vasse med vann langt opp på leggene og det var bare å flire av situasjonen. De er tydeligvis ikke så vant med dette været her i "syden" for ingenting virker å være bygget for å ta imot vannet som kommer ned.

Vi finner immigrasjonskontoret i Cabo og treffer en hyggelig betjent og forklarer som sant var at vi ikke fikk ordnet dette på vei inn over grensen. Det virker som om at dette ikke er et nytt fenomen og han stiller ingen vanskelige spørsmål. Han tar kopier av passene våre og ber oss komme tilbake kl. 14. Etter en dusj og pakking av sakene så kjører vi denne gangen med syklene over til imigrasjonskontoret. Med splitter nye KLIM Goretex dresser så går det greit selv med en del regn i luften og på bakken. Vi trekker opp bena i de dypeste elvene og pyttene. Det er litt varmt og en enorm luftfuktighet så varmt og klamt blir det uansett hva du har på deg. Papirene var ordnet på noen få minutter, 500 pesos fattigere og nå gjenstår det å ordne temporary import document for syklene. Dette må ordnes hos et annet kontor i La Paz. Det får bli i morgen.

Tilbake til La Paz
Kursen plottes inn på La Paz og etter å ha kjørt noen mil ut av byen så roer været seg litt og vi får områder med tørre og fine veier og det er bare å senke skuldrene litt. Musikk på øret og bare tenke på alt og ingenting samtidig som man nyter at landskapet raser forbi.
Det er godt å ha tid til å koble seg av alt annet som skjer og bare få tid til å tenke litt grundig igjennom enkelte ting. Gjerne litt mer og dypere enn man vanligvis får i en hektisk hverdag. Hjemme er jeg normalt flink å prøve å fylle timeplanen til randen av alt fra jobb til ulike prosjekter. Det gir en herlig følelse av å mestre det og samtidig så får man jo gjort utrolig mye som er kjekt å få krysset av listen. Det er kanskje noe denne turen har gitt meg - det å ta seg tid til å stoppe opp innimellom, skape rom for å tenke igjennom en tanke litt lenger og litt mer grundig enn man ofte gjør i en hektisk hverdag. .

Like før vi kom til La Paz startet det å regne igjen. Det var ingen problemer før vi kom tll sentrum. der var det igjen oversvømmelser i gatene og delvis kaos i trafikken. Bilene kjørte sikksakk mellom hull i veien, dype sølepytter og nesten som elver i enkelte av gatene. Veien var blitt godt vasket ut og i mye dårligere stand enn sist gang vi var her. Nå var det vanskelig å se hullene i veien og teknikken jeg brukte i "tunnellen fra helvette" i Tajikistan kom nå til nytte igjen. Følg bilen foran og se hvilket av hjulene som ramler ned og velg motsatt side. Vi var sugne på å kjøre litt mer og kjørte til nordsiden av La Paz for å se på et område som vi var anbefalt. På veien ut der fant vi også fergekaien for fergen inn til fastlandet. Greit å ha kontroll på den. Vi fikk en del kule fjellfomasjoner, dramatiske skyer og en bra strand. Vi gadd ikke å stupe i havet mellom regnbygene akkurat heller så det ble mest for å se. Det så ut for å være en rolig dag for de som jobbet på strand kafeen.

Vi dro tilbake til "hotellet vårt" som vi bodde på før helga og fikk oss leilighet med garasje igjen. Litt mindre rom enn sist, men med tak over syklene og at vi slapp å plukke av bagasjen så var det aboslutt verdt det. Vi tok en drosje bort i sentrum for å få oss en middag. Veien var ganske skral og det var blitt en del store hull som var vanskelige å se pga overflate vannet. Taxien tok nedi så det smalt noen ganger og alle bare sa høyt i kor åhhhhhh og tenkte på bilens helse. På restauranten var der satt ut bøtter som fanget opp vannet som dryppet fra taket. Så det er tydelig at dette ikke er helt hverdagskost her og at ingenting er laget for mye vann.

Dagen etter var det fortsatt et sabla regnvær og det var mye vann i luften og i gatene, men vi trengte å få ordnet papirene og måtte ut å lete eter kontoret som kunne hjelpe oss med det. Vi rotet vi rundt en stund for å finne kontoret som utsteder midlertidige import dokumenter for kjøretøy og etter å ha kjørt rundt hit og dit så ble vi til slutt henvist til fergekaien 16km utenfor byen. Vi kom dit ca. halvt to og fikk ordnet nødvendige papirer i løpet av en halvtime. Vi kjøpte samtidig billetter til fergen og det var boarding om 1.5 time så vi tenkte å bare henge på kaia og vente til fergen kom. Klokken ble både 3, 4 og 5 og ingen ferge var å se. Det var visst for mye vind til at den kom seg inn til kai og det var null informasjon å spore og ventingen ble lang og kjedelig. Vi fikk slått ihel noe tid med mat på ett nærliggende hotell, skiftet et par bremseklosser, kjørt inn til sentrum av La Paz på en kort roadtrip osv.

Fergetur til fastlandet
Fergen kom etterhvert mange mange timer forsinket og vi dro fra kai rundt 0030-0100 tida på natta istedenfor kl. 1700 som var opprinnelig plan. Vi var litt spente på hvordan overfarten ville bli når det hadde vært storm tidligere i kveld.

Vi kjørte ombord omtrent sist og ble stuet langt ned i en "kjeller" langt under dekk. Der fikk vi kjoret syklene fast i surrekroker og vi tok kun med det nødvendigste av bagasje til rommet. Fra nederste dekk måtte vi gå opp noen trange trappekorridorer for å komme oss opp til respesjonsområdet. Dette er definitivt et sted jeg ikke vil være i tilfelle brann eller slagside. Etter at vi hadde fått tildelt lugar så var det på tide å orientere seg. Det var ikke akkurat norsk standard på skipet så Roy og jeg tok et par HMS runder og sjekket over hvor livbåtene, flåtene, redningsvester, rømingsveier osv var. Greit å bruke 10 minutter på det i tilfelle noe skjer så har man litt peiling på hvor man finner de ulike redningsmidlere. Dårlig vær og litt halvruskete båt så tror jeg man fort kan utgjøre en vesentlig forskjell ved å vite hvor ting er på skuta befinner seg om en situasjon skulle oppstå. La oss håpe det går fint og problemfritt på alle måter.

Det ble noe vugging i løpet av natten og vi slapp heldigivs at det ble så ille at vi måtte ta spenntak for å ligge i sengene. Ingen sjøsjuke eller dramatikk å spore så vi var meget fornøyde med det. Jeg var opp et par ganger i løpet av natten for nødvendige ærend og benyttet anledningen til å gå på dekk og sjekke at kapteinen hadde kontroll :)

Vi sov oss litt frampå og jeg fikk gjort noe nødvendig vask av klær i vasken på lugaren. Tørkingen gjorde jeg på et rekkverk ute på dekk. En del folk som så litt rart på meg når jeg sto der og hengte opp truser, sokker og tshirtspå rekkverket som den mest naturlige sak i verden. Siden det var litt vind måtte jeg være der og passe på så de iikke skulle flyve over bord. Kanskje ikke helt normalt å tørke trusene sine i full offentlighet, men det brydde jeg meg ikke så hardt om heller :) Det ble noen sløve timer i solen på dekk. Alle mann klarte å bli solbrente i løpet av disse timene på sjøen. Vi ankom land i Matzalan akkurat i det solen var i ferd med å gå ned i havet. Ei eldre amerikansk dame tipset opp om at hun hadde hørt offentlige advarsler om å kjøre i områdene utenfor byen. Klart man skal være forsiktig, men helst uten å bli alt for paranoid,. Vi hadde ikke lyst å kjøre i mørket uansett og bestemte oss for å se om vi kunne finne et greit sted å overnatte i Mezatlan.

 

Mazetlan
Først fant vi et fott Best Western hotell nede ved strandgaten til 1900 pesos i døgnet, men parkeringen var ikke 100% og vi bestemte oss for å se etter rimeligere alternativer og kanskje noe med bedre parkering. Litt lenger borte i gaten fant vi et hotell som så litt eldre ut og jeg gikk inn for å se på tilstanden. Prisen var 450,- for 3 personer og vi kunne parkere syklene i resepsjonsområdet. Drive in resepsjon er et kult konsept vi kan like. Som Roy så pent sa det. Endelig et hotellrom med personlighet og karakter. Rommet hadde 4 senger, en aircodition som designmessig minnet mest om en gammel gitarforsterker. Lydnivået av den likeså. Det hadde regnet de siste dagene og på gulvet var der i ene enden av rommet ca. 2-3cm vann mellom noen av sengene. Når vi nevnte det i resepsjonen så var det som den mest naturlige del i verden at der var vann på gulvet etter et regnvær. Vi var happy med bra parkering for syklene og lo litt av hvor banalt det var. Det ble en kort tur ut å få seg en matbit på en liten restauran i nabolaget. Billig og bra. et kvarter på moloen ved sjøen og se på bølgene som slo inn. Hotellet var det første hotellet i byen og huset for 40 år siden mange av den gangs store Hollywood stjerner. Bølgene slår inn på stranden like nedenfor hotellet. Lite har skjedd siden den gang tror jeg - ihvertfall hva oppussing og standardheving angår. Det spiller ingen rolle - vi fikk oss en minnerik opplevelse.

Mexico City
Turen videre går til Mexico City. Det er fint lite som skjer på disse transportstrekningene og vi velger å kjøre motorveiene for å komme fortest mulig frem. Vi sliter litt med tiden siden vi har en ide om å rekke et skip som går fra Panama 1.November. Det krever at vi må bli rimelig effektive og må velge bort en del ting som hadde vært kjekt å få med seg. Jeg blir stadig forundret over hvor dyrt det er å kjøre på meksikanske toll roads. Til gjengjeld er de strøkne og effektive.

LIke før Mexico City skal vi innom en BMW forhandler og se om de har dekk til oss. Vi har litt skralt med dekk og det er greit å få lagt om noen nye samt ta med noe i backup. De er superhjelpsomme og proffe på BMW forhandleren og det ender opp med at vi kjøper 4 dekk med dem og får lagt om to av dem på Steve og Roys sykler. Jacek knytter fast to dekk på sykkelen sin til bruk senere på turen. Kundekontakten vår på BMW forhandleren snakker bra engelsk og han har faktisk planlagt å komme til Norge og Polen på sykkel til neste år. Kult - vi får se om det dukker opp 10 meksikanere til sommeren. Hvor stor er oddsene for at han treffer nettop en fra Krakow og en fra Norge når han er midt i en liten by like utenfor Mexico City? Livets tilfeldigheter. Super service og toppscore til denne forhandleren fra oss!

Vi hadde en plan om å få treffe Rafael i Mexico City og hadde løpende kontakt utover dagen. BMW besøket tok en del mer tid enn vi først hadde tenkt og det endte opp med at vi kom inn til Mexico city akkurat i det solen gikk ned og det begynte å mørkne. Det går raskere fra solnedgang til det er nattemørke her enn vi er vant med i Norge. Inne i byen var det trolig fredagsrush for trafikken gikk rimelig tregt og med varmen fra alle bilene og fra motorene på syklene så ble det en svett opplevelse. Det tok oss en del tid å navigere oss inn til adressen til hotellet pga en feilkjøring og utrolig mye trafkk. Vi forsøkte å tråkle en del mellom bilene der det var mulig, men risikoen for å treffe en av bilene med sidekoffertene var så stor at vi måtte tar det rolig der det var trangt og kun tråkle der det var god plass. Første hotell var fullt, men vi fant et annet med Ok parkering. Innen vi var klare for å treffe Rafael var det allerede blitt så sent at han måtte legge seg pga jobb veldig tidlig i morgen. Men vi bodde veldig sentralt og klarte oss bra alene også. Etter en bedre biffmiddag på en Argentinks restaurant var vi alle rimelig gåen etter en lang kjøredag og vi kubbet ganske tidlig.