Norge - Peru

ENDELIG AVREISE
Etter at jeg kom meg i seng søndag kveld så ble det litt ymse med søvn. Det er ganske typisk at det blir litt dårlig med søvn når det er kritisk å komme seg opp og det er noe viktig som skal skje. Det meste gikk slag i slag fra første revelje 04:45 til jeg ble plukket opp av Janne og Roy kl. 05:20. På Vigra under innsjekkingen forsøkte vi ordne slik at vi fikk sitte sammen på flyene, men det var tydelig vanskelig i KLM's systemer og vi måtte ordne dette i Amsterdam.Greit nok. Deilig å fly direkte til Amsterdam og slippe den typiske mellomlandingen på Gardermoen.
Piloten informerer underveis om at der er lavt skydekke i Amsterdam og kun en av rullebanene som er i drift. Der er fly som har ventet i luften i over en time. Minner meg en gang tidligere med samme problem i Amsterdam - det ble ett døgns forsinkelse. Denne gangen - heldigvis heldige og fikk fly rett inn og slapp å vente i luften, med påfølgende køer, ombookinger og kaos.

Vi forsøkte å få booket seter sammen på den lange 13 timers flighten, men det var visst umulig å få ordnet og vi måtte bare sitte på hver sin plass på flyet - begge squeezet inn mellom andre. Ekstra kjedelig på slike lange flighter. Så vi hadde nå forsøkt å få til dette med å sitte sammen ganske mange ganger uten å lykkes. ELENDIG AV KLM!!!!! Vil påstå at der var lite vi kunne gjort annerledes eller mer av enn dette:
1. Ved booking av billett gjorde vi ett forsøk, 2. Når KLM representant ringte for å få noen tilleggsopplysninger 3. Via forhåndssjekkin på web dagen i forveien, 4. Ved sjekkin skranken på Vigra, 5. Ved KLM help-desk i Amsterdam, 6. Ved gaten, 7. ombord i flyet.
Begge billettene var bestillt på samme booking og samme kredittkort. Fremdeles uten å lykkes. Det er rett og slett for dårlig KLM!

Klokken 1940 landet vi i Lima, og deretter gikk det meste som smurt. Imigrasjon, bagasjehenting og toll. Kanskje imponerende med tanke på den store pappkassa til Roy. Vi tok oss en matibit på før vi forlot flyplassen og var samtidig på WiFi jakt. Planen var å finne nett og søke opp OK overnatting i nærheten av flyplassen og få en god natt søvn. Greit å være uthvilt ti i morgen slik at vi er klare for å få stupe på og ordne papirer og hente ut syklene straks vi kommer oss til Cusco. Flyet går 0955 så vi har 10-12 timer å slå ihel. Internett på flyplassen var fraværende. Starbucks hadde visst nett, men tror at de hadde puttet sirup i mer enn kaffien der. Det var så godt som ikke fungerende så vi valgte å la oss praie av en taxisjåfør på utsiden. Han hadde selvsagt noen hoteller å anbefale og vi valgte å stole på ham. En artig fyr som ikke snakket så mye engelsk, men med noen gloser på spansk, noen gloser på engelsk og ett sterkt fingersrpåk så er det mye som løser seg. Hotellet lå bare 7-8 minutter fra flyplassen og var helt greit. Standarden var OK og det virket ganske nyoppusset.

Begge var slitne etter den lange flyturen og vi kubbet i løpet av kort tid. Trass i at der var mye støy både fra gangene på hotellet og i gatene utenfor hotellet. Morgendusjen ventet og vi ble kastet rett tilbake i den gamle turmodusen. En iskald dusj ventet. Roy skull dusje først og jeg hørte bare uffing og stønning i dusjen og det viste seg at han hadde fått seg en iskald dusj med KUN kaldevann. Jeg begynte allerede å grue meg til en velkjent kalddusj, som vi hadde hatt så mange av i fjor. Minnene om dårlige hotellopplevelser, kalde dusjer og genereltt dårlig standard sto der plutselig som ett klart lys foran oss. Det er utrolig hva man glemmer på ett lite år.

Jeg hoppet i dusjen og vred kranen over til den siden der det sto "Agua calientes" og ikke lenge etter hadde jeg deilig varmt vann ut av dusjen. Skjønte ikke problemet. Det er alltid litt gambling på å dusje først eller sist. Dusjer du først kan du være heldig og få siste rest av varmevannet og dusjer du sist så kan du være heldig at varmevannet endelig når frem til kranen etter en kilometers reise fra en varmebereder langt unna.

Det er greit å være tidlig ute og satte kursen mot flyplasen. Utenfor hotellet praiet vi en taxi - en ganske skabbete gammal bil med en sjåfør som ikke kunne ett eneste ord engelsk og som ikke var den beste sjåføren vi har møtt.Kanskje heller i andre enden. Det gikk på kryss og tvers fra det ene kjørefeltet til det andre og han var ikke helt stødig. Det var vel takket være de øvrige biistene at vi ikke krasjet for å si det slik. Man får litt hjertet i halsen av disse dårlige sjåførene både som passasjer og når man er ute med syklene. Like ved flyplassen fant han plutselig ut at det var denne avkjøreselen vi skulle av på og han skar over et par kjørefelt mot høyre og måtte i tilegg krysse en annen trafikert vei. Et brøl av et horn og vi ser en buss med fulle bremser på vei rett mot oss. Den går så vidt klar fra å treffe oss i siden. Med hjertet i halsen var vi glad turen snart var over - sjåføren virket helt uanfektet av det hele. Dette var en av de verste taxiturene vi har hatt på disse turene. Velberget fremme på flyplassen, innsjekk og bagasjedrop. Mye kø, trege folk og trege systemer gjør at vi faktisk trengte den ekstra tiden før avreise. Det holder ikke med Vigra (Ålesund lufthavn) standard med oppmøte en halvtime før. Her kan du gjerne beregne 2 timer.

Flyet til Cusco gikk kjapt og bagasjen kom frem som den skulle. Det var sol og varmt og fint med rundt 18-20 grader. Nesten litt for varmt i solen når sant skal sies. Vi lot oss igjen praie av en taxisjåfør som kunne kjøre oss inn til byen. Vi hadde allerede blinket oss ut et Hostel i sentrum som vi visste var "biker friendly" og at der kunne være muligheter for å kunne få skru på syklene. Carmen og co som vi traff i fjor hadde bodd her og mente det var OK.

Taxisjåføren eide også "tilfeldigvis" ett hotell og insisterte på å få vise oss det. Det gikk vi med på siden det ikke var så lang fra der vi hadde sett oss ut og at han hadde gode muligheter for både parkering og service på syklene. Det går forbausende greit å kommunisere selv om vi bare kan enkelt ord. Superenkle setninger som "Hotel Mira OK?" var det som skulle til i denne omgang - funket greit. Hotellet var ikke helt nytt, men det var fint, sjarmerende med rene og fine rom. Vi hadde lyst å se på hostellet som de andre hadde anbefalt før vi bestemte oss og lurte på om han kunne kjøre oss dit først. Den elegante setningen "Mira otro hostell?" løste den biffen. Snart utlært i spansk nå hehe... Vi er skikkelig dårlige, men klarer å gjøre oss forstått i stor grad. Jeg fikk æren av å sjekke ut stedet mest Roy og sjåføren ventet utenfor. Det var en fin gårdsplass der hvor vi kunne få skru og ha syklene, men standarden på det øvrige var heller skral og jeg tenkte at for de få ekstra kronene for det andre hotellet så kan vi heller unne oss det. Grasje, innendørs skruing og låse inn stash er ganske greit det også. Der var tross alt meldt litt regn. vi prutet noen noen få kroner og valgte å bo på det første hotellet. Det virket greit og det var kanskje ikke så verst med en soft start på turen heller.

Innsjekket på hotellet og med nytt mot spaserte vi over til Peru Moto tours for å se om vi kunne komme i gang med prosessen med å få ordnet papirene på syklene og å få dem ut. av "tollageret". Der ble vi møtte med at de hadde siesta til klokken 15, noe som passet bra slik at vi rakk å få oss en liten matbit først. Det var lenge siden vi hadde spist nå. I mellomtiden hadde det også begynt å striregne og temperaturen sank med trolig over 10-12 grader og det ble ganske kaldt for to tynnkledde turister. Det regnet skikkelig nå og det ble nesten som små elver i gatene. Perfekt tidspunkt for å sette seg inn for en liten matbit.

Tollvesenet og papirarbeidet gikk rimelig bra og det meste virker greit og i orden. Håper disse papirene ikke gir oss noe styr når vi skal ut av Peru. Regner med at det ordner seg. Det hadde nå plasket ned i noen timer og det ble klart at det ville bli umulig å komme seg opp på fjellet å få hentet ned syklene nå i ettermiddag. Syklene står parkert på en gård oppe på fjellet litt utenfor byen og det er kun en elendig grus/jordvei som går opp dit. Når det regner kraftig , slik som nå, er det nesten umulig å komme seg opp dit. Ihvertfall for en ordinær taxi som vi var avhengig av. Vi ble enige om å utsette hetntingen til i morgen kl. 09.00 og dro tilbake til hotellet.

Litt utpakking og gjennomgang på hotellet, litt slitne og døgnville etter ett par lange dager og småfrosne etter en kald ettermiddag i Cusco så ble det tidlig kveld i 21-tiden. Det var ganske kaldt så det gjorde seg å komme krype under dynene... eller forresten - det er ett laken med ett pledd over. Det var ikke spesielt varmt verken ute eller inne på hotellrommet og det ble litt småhutring i starten før man fikk opp en liten lunk under dyna. men varmt var det definitivt ikke!. I morgen blir det dunposer og ikke dette larvestellet. av en lakenhaug.

Det ble en skikkelig 10 timers natt med søvn - kun avbrutt av en bilalarm som gikk av 6-7 ganger på morrakvisten og noen knirkete dobesøk i løpet av natten. Og det er ikke å overdrive - dette tregulvet knriker noe helt sjukt! Frokost, hoppe i kjøredressen og fyke avgårde og hente syklene. Det ble tre ulike taxier før vi klarte å komme oss frem, men det løste seg fint. Oppe på fjellet og siste delen til gården var så "muddy" at taxien ikke kunne kjøre bort og vi måtte gå bort. Vi var jo veldig spente på om syklene faktisk sto der enda, om de var i den stand vi satte dem fra oss i og om ting var OK og i orden.

Vel innenfor porten så sto begge syklene akkurat der vi hadde forlatt dem. Under trekket, med låsene og Roy sitt reservehjul som vi hadde satt fra oss der i fjor. Dette lovet bra. 10 minutt med opplåsing, utpakking, kobling av batterier osv og vi var klare til å starte opp. I fjor så var batteiet på min sykkel ganske dårlig så jeg hadde bestilt ett nytt. Jeg koblet på den avkoblede polen for å få bekreftet at det var helt gåent og at det var en god investering å kjøpe ett nytt. 10 sekunder med starteren og sykkelen startet fint - selv på det gamle batteriet som jeg hadde avskrevet.
Det samme for Roy - 10 sekunder med starteren og sykkelen var i gang. Dette lovet bra!

Det ble noe baksing å kjøre ut fra gården på den blaute jordveien og opp til den vanlige veien der taxien hadde sluppet oss av. Vi hadde nok litt for fine dekk til denne bruken, men det gikk helt fint og begge kom seg opp uten noen stor dramatikk. Det var utrolig rart å kjøre denne sykkelen igjen nå etter å ha kjørt en del nyere og sprekere sykler hjemme i sommer. Men det føltes bra å være på veien igjen!

Jeg hadde allerede lagt inn hotellet på GPSen og det var plankekjøring å finne veien tilbake dit. Disse GPSene er utrolig gode verktøy når du vet hvordan du skal bruke dem. Det er ikke veldig kompliserte greier, men greit å ha det litt i fingrene. Uten GPS hadde det bitt en del mer styr å finne frem og havne dit vi skal. Artig å se mange av stedene vi var innom i fjor og at vi kjenner oss igjen og kjenne mange av veien rundt her. Kjekt - kjenner godfølelsen begynner å komme sigende igjen nå. Herlig å være på tur.

På hotellet fikk vil tilgang til garasjen rett over gaten - tydeligvis naboens garasje, men det var visst vanlig prosedyre og ingen problemer. Han naboen var en superhyggelig fyr som også KUN snakket spansk. Det gikk ganske greit med fingerspåk og bruk av noen av de glosene vi kunne. Det endte med at han ordnet så vi fikk spylt over syklene der før vi tok dem inn i garasjen for service.

Vi kom kjapt i gang med servicearbeidet og vi gikk på med stor iver. Dette hadde jo vi ventet på og planlagt denne dagen lenge. En haug med servicedeler skulle forvandles til driftsikre syklre for de kommende 6 ukene. Få byttet mest mulig så vi ikke må dra på mer enn nødvendig. Plass og vekt er to viktige faktorer når man pakker for en motorsykkelferie. Vi hadde selvsagt ikke skrevet lister på hva vi hadde lagt igjen av deler og saker i fjor slik at vi måtte ta med alt vi var usikker på. Antakeligvis alt alt for mye og risiko for at vi må legge igjen noe her som vi ikke gidder å dra på. Det som nå står for tur er: Olje, oljefilter, luftfilter, kjede, drev foran, drev bak, ventilkontroll / ventiljustering, bytte toppdekselpakning, bytte tennplugger, sjekke bremseklosser, sjekke dekk, rep av en bunnplate, bytte ett horn, sjekk av rear subframe, sjekk av bremseveske og generell sjekk av syklenes tilstand.

Godt i gang fant så ble det stopp av at vi manglet diverse verktøy og tok oss en spasertur rundt i nabolaget for å finne det vi mangler. Vi fant ett område med mange bil og motorsykkelsjapper som solgte reservedeler og sykler. Så her kunne vi få fatt i det meste. En time senere var vi igang igjen med alt det vi trengte - trodde vi. Der var et par av pipene vi hadde bommet litt på så vi måtte tilbake å bytte. Det ble med taxi denne gang. Endelig hadde vi det vi trengte. Det er en del som må demonteres for å justere ventiler, men det passet greit med resten av servicen. Det er en del ting som blir enkelt å ta underveis i demonteringen. Vel av med toppdekslene så fikk vi kontrollert ventilklaringene på begge syklene. Alt innenfor toleransene og vi slapp heldigvis ekstraarbeidet med å ta av kammene og skimse opp igjen ventilene. Det hadde nok krevd en del mer tid.

Etterhvert som mørket falt på så ble det såpass mørkt at det ble håpløst å skru og det ble litt sjølsluttet. Det passet bra med en tidlig kveld, en varm dusj og middag i nabolaget. Etter en varm dusj så endte vi opp på ett Polleria i nabolaget. Vi har vært på en del slike tidligere. Dette hadde en vedfyrt ovn hvor de grillet kyllingen. Det i kombinasjon med en fomr for marinade gir fantastisk bra smak på kyllingen. Billig og bra sted med enkel standard og stort sett bare lokale og en og annen streifhund innom. Og i kveld ett par blekansikter fra nord innom.
I morgen venter en ny dag med service og skruing. Vi satser på å bli ferdig med de siste punktene på listen da. Det er en tilfredstillelse å få gjort unna ting og være trygg på at ting er skikkelige igjen.

Planen videre er å kjøre sørover mot Arequipa og innom en heftig canyon på veien når vi er klare. Antakeligvis blir det videre på veien fra fredags morgen.