Chile

Vi våknet på hostellet i San Pedro de Atacama, pakket syklene og skjøt avbårde mot vest. Vi hadde som mål å komme oss til Antofagasta og kanskje lenger. På vei ut av byen fikk vi sett litt av landskapet i Valle de la Luna. Kult landskap og vi ble begge litt uoppmerksomme og hadde litt for stor fart over noe veiarbeid som gikk tvers over veien. Ikke ett stort hull, men det var ca en meter av asfalten som manglet i hele asfaltens bredde. Etterfyllt med grus, som etterhvert hadde komprimert slik at der var begynt å bli litt størrelse på asfaltkanten. Det var litt nedkjørt så kanten ble litt hard. Men det gikk fint, ingen punktering, ingen skader på felg og vi turet på videre. Jeg først og Roy bak. Litt lenger fremme så såg jeg at en ny del av veien var kappet av på samme måte som sist. Jeg bremset ned og tenkte å unngå å knuse felgen i asfaltkanten og la meg over til høyre for å kjøre helt til høyre i hullet. I det jeg var på vei over så jeg en skygge i sidesynet og det var Roy som kom litt for fort og smatt forbi meg på høyresiden. Han hadde sett på naturen og var litt sent ute med oppbremsningen og måtte ta en unnamanøver. Heldigvis hadde vi flere titalls millimeter med klaring og alt gikk fint. Det ble en liten kjipp for oss begge. Flaut om vi hadde rotet det til her. Vi fortsatte litt til og stoppet og tok noen bilder av månelandskapet på ett utsiktspunkt før vi fortsatte.

Vi stoppet ca. halvveis til Antofagasta og fikk fuelet. Nå fikk vi endelig 97 oktan bensin igjen. I Peru og Bolivia var det mer udefinert hva vi fikk på tanken. Etterhvert som vi nærmet oss havet så merket vi at syklene ble sprekere og hadde mer å gi. Før vi var kommet til Antofagasta hadde vi sikkert vekket 20 ekstra hester i forhold til når vi var på 4-5000 meter over havet. Det gikk såpass bra unna nå at selv politiet ble imponert og vi ble vinket over og de fortelle oss litt om de lokale fartsgrensene her i området. Noe vi selvsagt tok til etteretning.

ANTOFAGASTA

Inne i Antofagsto kjørte vi ned til sjøen for å se om vi kunne finne oss noe mat. Det var jo noen timer siden frokost nå. En ganske stor og moderne by dette og det er den første byen med kjøpesenter på ganske lenge. På det ene kjøpesenteret var det en food court som er en rekke matkjeder samlet på ett område. Kjapt og greit når man trenger noe næring NÅ!!!! Det ble ikke akkurat en sunn lunsj, men vi ble mett i magen og ellers fornøyd. Siden planen nå tilsier at det blir ca. 2-3 uker i Chile så kan jeg tenkte meg å få ordnet meg ett Chilensk mobildata SIM kort slik at jeg har med data der vi er. Kjekt å ha tilgang på kart, mail og nett underveis - også når vi ikke bor på hotell. Det koster ikke allverden så det er greit å kjøpe ett SIMkort som varer en måned. Det ble litt ball for å få det til, men etter mye frem og tilbake med en del involverte klarte vi endelig å bli enige om hva jeg skulle ha, få det i telefonen og få det til å fungere. Tror hele prosessen tok en liten time og både jeg og de på andre siden av disken var slitne etter å ha brukt hele vokabularet på fingerspråk. Ute var det etterhvert blitt skikkelig sommertemperaturer og vi måtte kle oss om til sommertemperaturer og åpne luftingene i kjøredressen.

Fuel, litt supplies på en bensinstasjon i sentrum. Snakket så vidt med en lokal biker her om litt løst og fast. Han var nysgjerrig på MC klubbene og om miljøet var hardt i Norge. Her i området ar det ganske tøft og det var en del konflikter mellom klubbene. MC turister hadde ikke noe problem. Etter litt chit chat var vi forberedt for noen timer i salen og camp. Raskeste vei ut av byen. Første mål på reisen var ca 75km sørover hvor vi skulle se på ett kunstverk i ørkenen. Det er en stor hånd som stikker ut av sanden. Vi har sett bilder av det før og det ser ganske kult ut.
Hånden i sanden skuffet ikke og vi hadde oss en liten halvtime her før vi bestemmer oss for å kjøre noen km tilbake og skyte ut mot kysten og se om vi kan finne en camp her.

Vi tar av fra PanAmeraicana og kjører noen km før vi tar av igjen inn på en en liten grusvei. Det er, som i kartet, skiltet mot El Cobre. Vi kommer inn på en smal grusvei som går opp, ned og frem og tilbake. Anslagsvis 50km med grusvei av varierende kvalitet. Den gikk over noen fjell og gikk etterhvert sikksakk nedover mot sjøen. Det var skiltet mot noe gruvevirksomhet og der var ett par avstikkere. Ellers lite bebyggelse og ganske øde. Jeg først, GoPro på hodet, horn i panne og Roy bak. Det gikk ganske bra unna over fjellet. Der var en del stein i veien så det var greit å forsøke å se langt frem og legge kursen tidlig. Når jeg kom ned til sjøen så var ikke Roy bak lenger. Jeg hadde vært litt opptatt med å kjøre så jeg hadde ikke fulgt med i speilene. Når jeg står og kjører så ser jeg ikke så mye i speilene som er innstilt på å fungere når jeg sitter.
Skal se om jeg får raket sammen med video fra turen over fjellet.

Det var ikke særlig til plass denne El Cobre. Det var bare ett kryss med noen grusveier, noe industrivirksomhet, trolig gruver, noen fiskebåter i vågen der - ellers lite. Jeg ventet noen minutter for å se om Roy kom. Han pleier jo stort sett å ligge hakk i hel så jeg fikk en litt dårlig følelse når han ikke dukket opp de første 3-4 minuttene. Jeg snudde og begynte å kjøre tilbake.
Etter 5 minutter hadde jeg enda ikke sett noe til ham og jeg begynte å tenke at nå er noe galt. Håper han ikke ligger veltet utfor en grøft eller skrent her. Så jeg forsøkte å se utenfor vegen, se etter spor i vegbanen etter tegn til noe galt. Heldigvis var veien her ganske oversiktelig og var nesten uthulet oppover en slags canyon eller ett elveleie slik at der var ikke så mange exiter. Ihvertfall greit å få oversikt her. Det raser noen tanker gjennom hodet, men man vet samtidig at det går jo som oftest bra.

Etter å ha kjørt noen kilometer oppover så ser jeg sykkelen og Roy står langs veien. Tom for luft i framhjulet. OK - greit. Punktering kan vi håndtere og fikse kjapt. En utforkjøring og personskade hadde vært værre. Det var jo ett av scenariene jeg hadde fryktet når jeg kjørte oppover. Heldigvis ikke noe stor skade skjedd! Vi flekket av dekket fra felgen og fant to hull og det så ut for at han hadde truffet en stein og klipt slangen mellom felg og stein. Vi fikk lappet sammen dekket, montert det på felgen og kjørt videre. Det hele tok maks 15 minutter og det gikk ganske kjapt. Men vi var allerede ganske sent ute og solen var nå veldig lav. Den siste halvtimen hadde vi kjørt i ulend terreng og der var ingen camp i sikte. Enenste håpet for camp var nå om vi kunne finne noe i El Cobre eller på stranden videre sørover.

I El Cobre krysset var der ikke noe som så bra ut og vi valgte å kjøre litt sørover. Vi så en fin odde med en del klipper og sand og vi kjørte ned der. Bak en klippe der var der bygget ett skur av noe som liknet blikk, drivved og sponplater. Vi kjørte lenger ned på odden for å se om vi kunne finne noe egnet sted der vi fremdeles var i skjul for folk og fra bilveien. Nede på odden fant vi en brukbar plass som innfridde kravene. Solen var i ferd med å drukne i havet så det var på tide å få opp campen nå. Vi har som mål å være i camp ferdig rigget før det blir mørkt.
Vi rakk faktisk både å rigge teltene og nyte solnedgangen før kveldsmat og nok en fantastisk stjernehimmel.

Rolig camp og rolig natt uten noe dramatikk. Når vi våknet, spiste frokost og pakket campen ruslet der forbi ett par karer. De smilte og hilste. Usikker på hvor de kom ifra, men de virket harmløse nok. Vi skjøt avgårde fra camp og fikk kjørt en grusvei langs kysten sørover.

Langs det meste av veien var der en rekke små skur og små samlinger av skur der folk bodde. Nesten som hytter vi bygde når vi var barn. Underlig levesett og stor kontrast til det øvrige av Chile vi har sett til nå. Noen titalls kilometer, sand, grus, klipper, strender, jaget av hunder, innom noen små ruskebyer langs kysten, titalls med flotte strender og vi svinget innom nasjonalparken Azucar. Lite folk og det virker som offseason her. Ett par fiskere som ordnet garnene sine, ett par turister som hang på en restaurant og ett par damer som rigget ett telt på stranden. En nysgjerrig kar kom bortom og vi pratet litt med ham. Spurte ham hva vi burde få med oss og det var som å putte penger på ham. Han dro fram ett kart og pekte og styret og lagde reiserute for oss for de kommende 14 dagene. Meget kunnskapsrik og mye nyttig info. Vi tegnet inn ruten på eget kart og var veldig takknemmelige for hjelpen. Det var supert! Alt foregikk på spansk så det er jo interessant å se hvor mye av det vi EGENTLIG fikk med oss. Vi føler og tror at vi fikk med oss det meste av det ihvertfall :) Føler at det går litt bedre med spansken nå, uten å påstå at vi er direkte flinke :) Samtaler er fremdeles tungt, men vi skjønner mer og mer . Hadde vi vært flinke i spansk ville vi nok fått enda mer ut av møtene med mennesker underveis. Men det går jo på ett vis og vi har klart oss bra til nå.

ECO CAMP
Vi kjørte noen minutter over på den andre siden og campet på en eco-camp. Flott camp like ved stranden, overbygde campsiter, litt vindvbeskyttelse og plass for telt med benk og grill. Solvarmet dusjvann som fungerer greit for første mann og ikke resten :) Herlig med nok en flott solnedgang og påfølgende magisk stjernehimmel. Bål hører med i en slik setting.
Det er lite folk her og det er kun ett par tre av de andre av disse leirplassene som har gjester. Resten sto tomt. Antakeligvis offseason eller kanskje det er mer som skjer her i helgene.
Men vi kom sent, har mat som skal spises, solnedganger som skal fortæres, bølger å se på, camp som skal rigges og vi skal dra tidlig så vi rekker aldri å kjede oss.

Dagen etter fortsetter vi sørover og er innom noen små byer som er bygget av drivved og plank og ser nesten ut som dårlige skur. Vi får litt dårlig følelse av disse plassene og blir ikke mange minuttene før vi snur og kjører derfra. Antakeligvis ingen problemer for de fleste folkene virker hyggelige, men hundene derimot - de jager oss. Vi har begynt å se humoren i det nå og leker litt med dem før de gir seg. Når de jager ved siden av sykkelen så er det artig å presse dem av veien, eller bare være mer aggresiv enn dem så backer de fort unna. De fleste er bare store i kjeften, men jeg tror at den dagen en av kjøterne henger fast i foten så blir det enten pepperspray eller å dele den i to med macheten. Vi får se - det har gått bra så langt for oss begge! Oppfører de seg så forblir det slik også!

CALDERA & BAHIA INGLESIA

Slakterbilen med påfylling av kjøttlagrene

Det ble lunsj- og fuelstopp i byen Caldera. En koselig liten småby med hyggelige folk. Etter ett matstopp kjørte vi noen få km til stranden like utenfor byen. Bahia Inglesa. Ikke veldig imponerende strand, men det var noen koselige hoteller her. Vi forsøkte å finne oss ett OK sted å sløve litt i solen og få litt strandliv. Men selv om det var lite folk her så fikk vi beskjed om at det meste var fullt eller veldig dyrt. Vi gadd ikke rote mer med det og tenkte at vi kjører videre til en strand, eller finner en annen by eller noe. Vi kjører videre og løser det senere.

BAHIA VIRGINE
Vi kjørte videre til Virgine beach som var en av highlightsa vi hadde blinket oss ut. Flott strand, campingmuligheter og utleiehytter. Men det var ikke folk å oppdrive der og ingen muligheter til å leie hytter så da valgte vi å kjøre videre. I mangel på andre gode alternativer så endte vi etterhvert opp i byen Copiapo og forsøkte å finne oss ett hotell. De første hotellene vi sjekket fikk vi samme beskjed som på Bahia Iglesia. Fullt fullt fullt. Eller priser på 150-2000USD og oppover.

 

 

MOTELS
På vei inn til byen hadde vi sett noen hoteller langs veien. Vi forsøkte ett par av disse som også var full. Vi begynte å lure på om at det hadde noe med bikere å gjøre, om det var for vi var skitten å gjøre, eller om det rett og slett var fullt overalt. Vanskelig å si. Ett motell hadde endelig plass til oss. Vi ble loset inn bak en port og skjønte snart at dette var disse tacky motellene som vi hadde sett noen av tidligere. Helsikes greier - dette er bare ikke supert, men vi begynte å slippe opp for alternativer. Her hadde vi ihvertfall trygg parkering til syklene, forhåpentligvis trygg parkering til oss selv. Rommene taler for seg selv. Jeg fikk ett rosa rom og Roy fikk ett svart rom. Begge med boblebad ved siden av sengen. Underlig konsept. Selvagt ingen mat on-site så vi måtte labbe oss en tur bort i gaten. Heldigvis manglet ingenting når vi kom tilbake til rommene. Litt backup og sikkerhetskopiering av filer fra de siste dagene og leggetid.

Roy's black room

Steve's pink room

Det var en jevn strøm av biler som kjørte og kom inne på motellet i løpet av natten - så det ble litt dårligere nattesøvn enn normalt. Vi ble vekket litt før kl 0800 av vertskapet - nå var det visst på tide at vi reiste. Hehe... man kan vel ikke annet enn å flire av disse greiene her og være glad at ting gikk fint :) På vei ut av byen stoppet vi ved en "Pronto" kiosk/cafe langs veien og fikk oss noen brødblingser, en dobbel espresso og litt juice. Faktisk første OK kaffien siden starbucks for noen land siden. Grei nok frokost. Vi satte kursen videre mot Barranquilla som var neste sted på kartet fra der vi avsluttet i går. En liten kystby ser det ut for.

Når vi kom dit var den også en haug med plank og vi snudde ganske kjapt. Vi stoppet for å se på kartet like utenfor byen. Der så vi at Roy manglet en bolt som holder bakrammen på plass. All vekten av bagasjen og hele bakstussen av sykkelen henger på denne bolten så den må vi få ordnet snarest. Vi har ny bolt, men den gamle er brukket av og der sitter en bit igjen innerst i hullet og vi må komme oss til ett verksted for å se om vi klarer å få den ut. Vi satt inn en ny bolt som gikk litt inn i den ytre delen av hullet og vi låste den fast med en slangeklemme slik at den skulle holde seg på plass og kunne avlaste for vekten av bagasjen. Det blir ingen grusveier før vi får gjort noe me dette.

VALLENAR
Vi kjørte til Vallenar og satset på at vi skulle få ordnet boltproblemene der. På ett lokalt verksted så var der ett par mekanikere som så på saken, og vi ble enige om forsøke å borre ut resten av den gamle bolten. Det å forsøke å forklare å bruke verktøyet "grisepikk" var ett spor vi ikke engang ville forsøke oss inn på. Så det ble borring - det var det enkleste. Han startet å borre, men det var ikke en millimeters bevegelse på den borren. Antakeligvis omslipte borrer som var problemet. Når gutta skulle ha lunsj soset vi en runde i byen, fant lunsj, fant en jernvarehandel og kjøpte ett par helt ny borrer for hardmetall/rustfritt. Kjøpte is og vann hos ett eldre ektepar som drev en kiosk. Utrolig mye hyggelige folk i denne lille byen her. Noen steder gir en god følelse og andre steder litt mer uggen. Dette var definitivt en mye bedre by enn der vi var natten før.

Tilbake på verkstedet med nye borrer, mat i magen og mye godt mot var vi klare for å løse utfordringen med bolten. Vi startet å borre, men kom ingen vei med de nye borrene heller. De knakk eller vi ødela borrespissen på dem. Vi så litt på ulike andre alternativer, men endte til slutt opp med å gi opp hele prosjektet - fikk sveiset enn litt bedre anordning på en bolt og presset den inn i hullet og låste den med en slangeklenge. Ganske likt det vi hadde hatt, men nå med litt bedre utførelse og sikring.

ALTO DEL CARMEN
Det var begynt å bli litt sent så det begynte å haste med å komme oss i hus. Vi siktet på dalen innover mot Alto del Carmen som skulle være flott. På vei ut av byen fant vi ett supermarked og handlet inn litt kveldsmat og frokost. Mye smilende og hyggelige folk her i byen.
Supert - da var vi klare for enn natt i telt. Veiene inn mot Alto del Carmen var artige og svingete landeveier forbi en oppdemmet innsjø. Artig kurvekjøring, men vi måtte ta det litt rolig pga litt sand og småstein i mange av svingene.

Vi så oss ut noen steder på vei oppover, og vi kjørte hele veien til landsbyen Alto del Carmen. Koselig liten småby, men vi hadde lite med tid nå før det ble mørkt og vi snudde og kjørte litt nedover i dalen igjen til ett par potensiell teltplasser vi hadde sett oss ut. Den første var for nært veien og der var en del søppel der så vi sjekket neste. Den var bra og passe langt fra veien og litt i skjul bak en del busker og små trær. Perfekt. Campen ble rigget, ved til bålet samlet inn og det ble middag foran bålkos og igjen - en fantastisk stjernehimmel. Det ble en bra natt søvn.

 

 

 

LA SERENA
Dagen etter satte vi kursen mot La Serena. Siden vi hadde en litt dårlig bolt på sykkelen til Roy så kjørte vi langs Pan American highway. Asfaltkjøring, mye lastebiler og trafikk og mye kjedeligere enn disse småveiene vi har vært på tidligere. I La Serena blir det lunsj ved en strandrestaurant og vi bestemmer oss for at dette ser ut som en lovende by og at vi kanskje skal bli her enn natt eller to. Der er ingen grunn til å stresse for vi skal ikke være i Santiago før rundt den 11. desember. Vi sjekket litt på nett for å finne noen rimelige alterntiver. I vår søken etter hotell så snublet vi over ett sted som hadde utleiehytter til en grei pris. Basic standard her, men rett pris og noenlunde rent funker for oss. Egen terasse, wifi, frokost med mer funker!

Det ble en sløv og rolig ettermiddag i solen på terrassen.

 

 

 

*** KJEKT Å LESE KOMMENTARER OSV FRA DERE HJEMME PÅ FACEBOOK ***
Klikk her for å kommentere

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Power rade "ROJ"